Last ned rapport

UDIs årsrapport 2017 (pdf, 770 kB) 

Vedleggene finner du i UDIs postliste (eksternt nettsted).

Leders beretning

UDI var gjennom 2017 fortsatt preget av følgevirkningene av asylkrisen høsten 2015. Det ga seg utslag i store endringer i oppgaveporteføljene, interne omstillinger og kraftig nedbygging av mottakskapasitet. De lave asylankomstene har gitt et handlingsrom til å bygge ned restanser innenfor de fleste sakstyper, gi bistand til førstelinjen i Norge og utlandet, i tillegg til å øke innsatsen innenfor saker der det tidligere er gitt tillatelser på grunnlag av falske opplysninger (tilbakekallssaker). Tilpasningen av bemanningen til vesentlig lavere budsjett i 2018 krevde mye oppmerksomhet, spesielt gjennom andre halvår.

UDI har jobbet systematisk med å profesjonalisere og styrke kapasiteten innenfor økonomiforvaltning og anskaffelser. Dette har vært et behov over tid, men ble spesielt synlig i 2015 og 2016. Vi har løftet oss betydelig på disse to områdene, men ser at det fortsatt er behov for forbedringer når det gjelder anskaffelser. Tiltakene som er satt i verk antas å gi resultater.

Det har vært gjort et større arbeid med å få på plass en ny mottaksstrategi som skal gjøre oss best mulig rustet til å håndtere svingninger i asylankomstene. Med den kraftige nedbyggingen av kapasitet gjennom 2017, hvor to tredjedeler av mottakene ble nedlagt, samt ytterligere planlagt nedbygging i første del av 2018, vil beredskapen for et eventuelt fremtidig behov for oppbygging bli satt på en krevende prøve.

En utfordring i 2017 er at sammensetningen av mange oppgaveporteføljer har endret seg og at prioriteringer også er endret gjennom året. I kombinasjon med et høyt antall midlertidig ansatte som ikke skulle forlenges fra årsskiftet, har dette ført til at mange medarbeidere har måttet flytte mellom sakstyper og få opplæring i nye oppgaver. Særlig innenfor asylområdet var det i 2017 mange små landporteføljer i tillegg til flere klagesaker og fornyelser. Slike forhold bidrar til redusert fart. Vi registrerer at de øvrige nordiske landene opplever nøyaktig de samme utfordringene, med samme utslag.

UDI står oppe i flere større utviklingsprosjekter. PUMA, som skal få til en mer effektiv og sikker ankomstfase for asylsøkere, er godt i gang, men krevende. Vi har gjennom Moderniseringsprogrammet (digitalisering) startet prosessen med å modernisere utlendingsforvaltningens systemportefølje, og har i 2017 særlig berørt Asylavdelingen og Region- og mottaksavdelingen, der omfattende bidrag fra fagsiden har vært nødvendig og et viktig suksesskriterie. I samarbeid med PU, UNE og IMDi har det også vært gjennomført et utviklingsarbeid der man har sett på behandlingen av barn i asylsaker gjennom hele kjeden. Det pågår for øvrig også en rekke andre utviklingsprosjekter som har til formål å styrke både flyten og kvaliteten i saksbehandlingen.

Effektiv saksflyt i hele kjeden er en prioritert oppgave. I 2017 bisto vi flere politidistrikter med å avvikle restanser innenfor oppholdssakene. Dessuten bisto vi ambassadene i Beirut og Ankara med søknader om familie-gjenforening. Et viktig formål med bistanden til både politiet og ambassadene var å gjennomgå saksbehandlingsrutinene ogsamhandlingen med sikte på varige forbedringer som også kan anvendes andre steder. Vi mener at vi lyktes godt med dette.

Den årlige kvalitetsmålingen, der saksbehandlingen (tilfeldig uttrekk) i flere sakstyper gjennomgås basert på en risikovurdering, viser at kvaliteten på de fleste områder er i samsvar med våre egne standarder. Målingen for 2017 viste imidlertid noen unntak som vi følger opp. Blant annet fant vi noen alvorlige avvik når det gjelder kvaliteten på en del av intervjuene med enslige mindreårige asylsøkere. Målingen viste også utfordringer i familieinnvandringssaker der fireårs-kravet (arbeid og utdanning) skal vurderes. I disse sakene er kompleksiteten i regelverket en medvirkende forklaring. Målingene gir uansett viktig læring i arbeidet med å sikre kvaliteten i saksbehandlingen.