Alle ordinære asylmottak og ordinære asylmottak for enslige mindreårige skal gjennomføre minimum 2 grupper i løpet av et kalenderår. Det er frivillig for beboerne å delta.

Gruppene gjennomføres med mottakets egne ansatte som gruppeledere.

Tiltaket forankres i statsbudsjettet, og i de årlige føringer til UDI fra Justis – og Beredskapsdepartementet.

Målgruppe

Målgruppen er vanlige menn og gutter over 15 år i ordinære asylmottak og ordinære asylmottak for enslige mindreårige, som kommer fra land hvor lover og regler om vold er annerledes enn i Norge. Tiltaket er et forebyggende tiltak og et integreringstiltak, og er ikke et behandlingstilbud. Dialoggruppene er heller ikke et sinnemestringskurs. Deltakerne blir kjent med hvordan forstå vold og egne holdninger til temaet.

UDI planlegger i løpet av 2024 å starte et pilotprosjekt for å utvikle et tilsvarende tiltak for kvinnegrupper.

Opplæring og faglig oppfølging

Gruppelederne får opplæring i regi av UDI for å kunne tilegne seg en grunnkompetanse for å gjennomføre dialoggrupper. UDI organiserer i tillegg fag- og erfaringssamlinger. Gruppelederne får også oppfølging fra eksterne kompetansepersoner, og tilgang til en skriftlig veileder.

Økonomi og rapportering

UDI dekker kursavgiften, kost og losji i forbindelse med kurs og fagsamling. Mottakene dekker selv reisekostnadene. UDI dekker også tolkeutgifter og ekstra personalkostnader ved gjennomføring av grupper i asylmottaket. Mottakene sender UDI krav om refusjon av utgifter og rapport etter hver gjennomført dialoggruppe. Nærmere informasjon ligger i UDI 2019-002 (udiregelverk.no) (eksternt nettsted).

Metoden

Innholdet i dialoggruppene er ikke tradisjonell undervisning. Hensikten er å skape dialog mellom deltakerne, og hvor de deler egne tanker og erfaringer. Man lærer å lytte til andre gruppedeltakere, og blir kjent med egne holdninger og følelser knyttet til temaer som tas opp i gruppen.

Gjennom samtaleteknikker basert på en positiv grunnholdning og åpenhet, positiv feedback og utdyping, bidrar gruppelederne til at deltakerne reflekterer over de ulike temaer, uten å selv ta del i diskusjonen.

Det er i alt tolv temaer i dialoggruppene, blant annet vold, avmakt, reaksjoner på alvorlige hendelser (posttraumatisk stress), norske lover og verdier, vold mot barn, sinne, aggresjon og vold mot kvinner. Dialoggruppene jobber sammen over seks uker, cirka tre timer per gang. Gruppemøtene skal gjennomføres i henhold til den planen som er definert i den skriftlige veilederen.

Grupper for enslige mindreårige har et eget opplegg, og metodikk og tema er tilpasset enslige mindreårige beboere.

Historikk og erfaring

Tiltaket har vært gjennomført i asylmottak i ca. 10 år. Erfaringer og tilbakemeldinger viser at tiltaket skaper stort engasjement hos deltakerne, og berører viktige tema som beboerne forteller de ikke har snakket om tidligere. Rapporter gjennom flere år fra asylmottak og leverandør viser at tiltaket har en positiv effekt på holdninger, kunnskap og handlemåter.

Erfaring viser det er en suksessfaktor at det er mottaksansatte som er gruppeledere.

Hvem er UDIs faglige samarbeidspartner og asylmottakenes kompetansestøtte i arbeidet

Samarbeidspartner for tiltaket var i en årrekke Stiftelsen Alternativ til vold (ATV), og tiltaket ble av mange omtalt som ATV tiltak.

Tiltaket har i alle år vært eid og driftet av UDI, og leveranser av faglige tjenester utlyses i henhold til Lov om offentlige anskaffelser. Fra 2022 har vi fått en ny, godt kvalifisert leverandør.

Ny leverandør er tre enkeltmannsforetak som samarbeider. Disse er:

• Marius Peersen — psykologspesialist med kompetanse og lang erfaring med i arbeidet med voldsproblematikk. Han har også vært med å utvikle tiltaket dialoggrupper om vold, har samarbeidet med ATV i en årrekke, og har til daglig det faglig ansvar for konsultasjoner i særlig krevende saker om vold i det kommunale barnevernet.
• Solveig Nygård — barnevernspedagog med kompetanse og lang erfaring på fagfeltet vold, driver foreldreveiledning og sinnemestringsgrupper etter Brøset modellen, og holder kurs for ansatte i barnevernet.
• Ronny Brudvik — sosionom med kompetanse og lang erfaring på fagfeltet vold, driver foreldreveiledning og sinnemestringsgrupper etter Brøset modellen, og gir konsultasjoner i særlig krevende saker om vold i det kommunale barnevernet.

Forankring:

• Tiltaket ligger i regjeringens handlingsplan Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) (tiltak 4) (eksternt nettsted) — regjeringen.no.
• Tiltaket er omtalt i Telemarksforskning sin FOU rapport, Kompetanse om vold i nære relasjoner (2021) — UDI.
• Tiltaket foreslås videreført i rapporten NOU 2020-17 Varslede drap? Partnerdrapsutvalgets utredning, pk.17.7.2 (eksternt nettsted) — (regjeringen.no).

For nærmere informasjon, kontakt: rks@udi.no.