Last ned

EMN Study on third-country national victims of trafficking in human beings: detection, identification and protection (2022) (eksternt nettsted)

Sammendrag

UDI, med bistand fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) i POD, har stått for det norske bidraget til studien.

I EU er menneskehandelsfeltet i hovedsak regulert av EUs Anti-Trafficking Directive og Victims’s Rights Directive. EU lanserte i 2021 en ny Strategy on Combating Trafficking in Human Beings (eksternt nettsted), som varer til 2025.  På side 13 i rapporten gis en oppsummering av EUs rettslige rammeverk om menneskehandel.

Studien handler om tredjelandsborgere som er identifisert, eller som har fått oppfølging, som mulig ofre for menneskehandel i Europa (EU-landene, pluss Norge og Georgia). Rapporten gir oversikt over nasjonale praksiser for å avdekke, identifisere og gi beskyttelse til antatte ofre for menneskehandel og fremhever gode praksiser og særlige utfordringer innenfor områdene.

Noen hovedpunkter fra rapporten:

• Mellom 2015 og 2020 har mer enn 10 500 ofre for menneskehandel som er tredjelandsborgere blitt registrert i EU (pluss Norge og Georgia). 8.5 % er mindreårige, og 75 % er utsatt for seksuell utnytting eller utnytting i arbeid.
• Norge får positiv omtale for å ha opprettet veiledningsfunksjonen for mindreårige ofre for menneskehandel (s. 26) og også A-krimsentrene (s. 24).
• 20 land har nasjonale handlingsplaner mot menneskehandel. Norges handlingsplan fra 2016 er inkludert. Norge får også positiv omtale for den nasjonale A-krimstrategien (s. 17).
• Mange europeiske land har en NRM – National Referral Mechanism, som formelt identifiserer mulige ofre og legger til rette for å tilby bistand og beskyttelse, og som også legger til rette for tverretatlig samarbeid. Fem nye land opprettet NRM i løpet av studiens tidsrom, inkludert Sverige. Norge har ikke en slik NRM (s. 29/30). 
• EUs anti-trafficking direktiv skiller mellom avdekking og identifisering av mulige ofre, men i praksis er det mange land, inkludert Norge, som ikke har et slikt klart skille mellom avdekking og identifisering.
• Pandemien vanskeliggjorde oppsøkende arbeid rettet mot mulige ofre for menneskehandel, og pandemien har også endret hvordan ofre rekrutteres, transporteres og utnyttes. Internett brukes i økende grad til å rekruttere, utnytte og kontrollere ofre.