Om prosjektet

Future of Resettlement er et forskningsrådsfinansiert internasjonalt prosjekt som ledes av Fafo. Det handler om gjenbosetting av flyktninger, og undersøker hvordan politiske utviklinger og den praktiske implementeringen av gjenbosettingsarbeidet former flyktningers tilgang på gjenbosetting. Formålet med prosjektet er å få mer kunnskap om ulike faktorer som påvirker gjenbosettingspolitikken og selve utvelgelsen av kvoteflyktninger fra et nærområde til et trygt tredjeland. Dette skal bidra til en mer opplyst offentlig samtale på feltet. Overordnet skal prosjektet jobbe med hvordan forståelser og vurderinger av sårbarhet spiller inn, politisk og praktisk, i utvelgelsen av kvoteflyktninger.

Praktisk utførelse og forskningsmaterialet 

For å utforske det Fafo kaller «bakkebyråkratiske» praksiser hos UNHCR, UDI og IMDi skal de undersøke prosessen i et utvalg gjenbosettingssaker. Dette gjelder 100 saker fra fire uttaksreiser. Her skal de se på hvilke vurderinger som gjøres i forbindelse med utvelgelsen av overføringsflyktninger. Disse sakene skal kunne kobles til dokumenter fra IMDi og UNHCR. Med bakkebyråkratiske praksiser menes hvordan de som jobber i organisasjonene iverksetter politikk gjennom utvikling av felles forståelse for hvordan flyktninger skal vurderes for gjenbosetting.

Personvern

De alminnelige personopplysningene i dataene som Fafo får tilgang, til er anonymiserte i henhold til personvernforordningen. Fafo har ansvaret for å ivareta personvernet i gjennomførelsen av prosjektet.

For mer info om dette og hvordan dataene behandles: Informasjon om bruk av UDIs data i prosjektet «Future of resettlement: Vulnerability revisited» (fafo.no) (eksternt nettsted)

Varighet

Prosjektperioden avsluttes den 31.12.2024. Opplysningene vil bli slettet innen seks måneder etter prosjektets slutt.

For mer info om prosjektet og publiseringer: The future of resettlement: vulnerability revisited (fafo.no) (eksternt nettsted)

Oppdragstaker: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Høgskolen i Innlandet (INN)
Ferdigstillelse: Sommeren 2025

Målet med dette prosjektet er å gjennomføre en pilot der vi skal innhente systematisk innsikt om hvordan noen av våre brukergrupper finner, forstår, vurderer og anvender skriftlig informasjon vi formidler til dem i ulike søknadsprosesser. UDI skal bruke denne systematiske innsikten om våre målgrupper til å forbedre vår skriftlige informasjon på ulike plattformer, for å bedre treffe deres informasjonsbehov i en søknadsprosess.

Forskerne skal gjennom kvalitative og kvantitative metoder gjøre en systematisk kartlegging av hvordan brukerne våre faktisk finner, forstår, vurdere og bruker informasjon fra UDI når de er i en søknadsprosess. Det er primært brukere som søker ulike typer opphold knyttet til arbeid og familiegjenforening, ikke beskyttelse, og som kun har skriftlig kommunikasjon med UDI som inkluderes i dette pilotprosjektet.

About the project

NordASIL is a collaboration between the University of Oslo, Uppsala University, and the University of Copenhagen. The project's purpose is to conduct research on the asylum application process in Norway, Sweden, and Denmark. The research project aims to identify, describe, and quantify which factors influence the application process and with this better explain differences between the evaluations of asylum applications for certain groups over time across the Nordic countries. By using text analysis, machine learning, and in-depth statistical analyses, the project's research results will provide concrete, detailed, and theoretical insight into a field where significant differences in decision-making practices across national borders have long been observed, but which traditional legal research has found challenging to explain.

About the research material

To accomplish this, all documents from the UDI for individuals who have applied for asylum from 01.01.2010 to September 2023 will be collected.

About data protection

The project's privacy implications have been assessed by the Data Protection Authority, the Council for Confidentiality and Research, and SIKT (the university's privacy council). The data processed in the project is only accessible to three named researchers, and all data is stored on the University of Oslo's secure research infrastructure (TSD). The data is not shared with third parties and is used only for research purposes.

The research project will process personal data based on the public interest and purposes related to scientific research. The processing has a legal basis in the data protection regulation 6 no. 1 e), cf. art. 6 no. 3 b), cf. art. 9 no. 2 j), cf. The Personal Data Act §§ 8 and 9.

Individuals mentioned in the research project have, according to the rules of the GDPR, in principle the right to access (art. 15), rectification (art. 16), erasure (art. 17), restriction (art. 18), and objection (art. 21). These individuals can fill out the form at the UiO website (external website) for more information on how these rights are upheld.

Duration

The information will be stored until 31.12.2025. It will then be deleted.

In short (for children, etc.)

NordASIL is a project that with the help of computers will try to figure out how the asylum process works in Norway, Sweden, and Denmark. To do this, we have created programs that read and compare all the documents that UDI has on the cases.

To do this, three researchers at the University of Oslo have received a copy which we have stored on a very secure computer that the university has set up for us. It's just us three (Malcolm, Cecillia, and Runar) who have access to this computer, and when we are done with our research, we will delete all the documents again. It is only we three who get to look at the information, and we are not allowed to share this with anyone else.

To make sure we have done this correctly, we have asked the Data Protection Authority, the Council for Confidentiality and Research and SIKT (university's privacy council) for advice to ensure that your privacy throughout the process is well protected.

Under a set of rules called the GDPR, those whom the documents are about, amongst other things, have rights to know what is written about them or to be deleted from our investigations. If you would like to know more about these rights, you can fill out the form at UiO website here (external website), and we will get in touch.

Kompetansespor er et tverrsektorielt FOU-prosjekt ledet av Utlendingsdirektoratet (UDI). Prosjektet forsker på mulighetene og utfordringene ved bruk av digital lommebok i prosessen for innvandring til Norge, i første fase for arbeids- og studietillatelser. Målet er å skape raskere og bedre brukerreise for personer som vil jobbe eller studere i Norge. 

Prosjektet jobber for å utvikle et system som ikke bare oppfyller dagens behov, men også forbereder Norge på fremtidige utfordringer knyttet til global mobilitet og digitalisering. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å styrke Norges posisjon som et attraktivt mål for internasjonal kompetanse og samtidig bidra til en mer effektiv og sikker innvandringsprosess. 

Prosjektet involverer nøkkelaktører fra statlige, kommunale og private sektorer. UDI tar ledelsen i samarbeidet og jobber tett med relevante myndigheter, utdanningsinstitusjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, og teknologiske eksperter. Dette brede partnerskapet sikrer en helhetlig tilnærming som tar hensyn til forskjellige perspektiver og kompetansebehov, samtidig som det sikrer implementeringens relevans og effektivitet.  

Forskningsrådet støtter prosjektet.  

Digital lommebok / eIDAS 2.0

Digital lommebok kan gjøre det mulig å skape en sømløs og sikker informasjonsflyt mellom ulike aktører involvert i innvandringsprosessene.   

Digital lommebok, også kjent som en "wallet" i digitale sammenhenger, refererer til en elektronisk applikasjon eller plattform som lar brukerne lagre, administrere og dele digitale identitetsbevis og andre typer digitale data sikkert. Den spiller en sentral rolle i håndteringen av digitale bevis eller verifiserbare legitimasjoner (verifiable credentials) i et digitalt økosystem. Revideringen av eIDAS forordningen som ble vedtatt i februar 2024, legger til rette for bruk av et felles økosystem for digitale lommebøker i europa. 

Digitale bevis / Verifiserbare attributter 

Digitale bevis, eller verifiserbare attributter, er digitale uttrykk for autentisering og autorisasjon som brukes til å bekrefte en persons identitet eller andre typer påstander. Disse digitale bevisene er forankret i prinsippet om selvbestemmelse over personlige data, der individet eier og kontrollerer tilgangen til sine egne digitale identitetsbevis. 

Digital Lommebok

En digital lommebok fungerer som et sikkert oppbevaringssted for disse digitale bevisene. Den gir brukeren muligheten til å lagre, organisere og presentere digitale identitetsbevis på en sikker måte. Digital lommebokteknologien bruker ofte desentraliserte og kryptografiske protokoller for å sikre at brukerens data forblir privat og sikkert. 

Sammen gir digital lommebok og digitale bevis en ramme for å forbedre sikkerheten, personvernkontrollen og effektiviteten i digitale transaksjoner og identitetsbekreftelser. Dette har relevans i områder som digital identitet, kompetanseinnvandring, og andre sektorer som drar nytte av pålitelig og sikker håndtering av digitale bevis. 

Sekundærmigrasjon og fremtidsmuligheter blant ukrainske flyktninger i Europa 

Forskningsstiftelsen Fafo (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) gjennomfører et forskningsoppdrag om ukrainske flyktninger i Europa og Norge på oppdrag fra UDI. Prosjektet undersøker ukraineres livssituasjon i ulike europeiske land: Hvor i Ukraina kommer de fra og hva tenker de om fremtidig opphold i landet de befinner seg i. Kunnskapen fra prosjektet skal brukes til analyser som kan danne grunnlag for politikkutforming og forskningsartikler. 

Særlig om bruk av UDIs registerdata i forskningsprosjektet

For å undersøke endringer i ankomstmønstre for personer som søker midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge, trenger Fafo informasjon om følgende: Hvem søker om kollektiv midlertidig beskyttelse i Norge, fra hvilken region i Ukraina kommer de fra, kjønn, sivilstatus og alder.  

Derfor har UDI overført pseudonymiserte data fra UDIs ankomstregistreringssystem (DUF og START) til Fafo. At data er pseudonymisert, betyr at Fafo ikke har navn eller personnummer på personene eller informasjon om hvor de bor i Norge. Fafo skal ikke presentere analyser av enkeltpersoner, men av grupper på flere hundre personer. Opplysningene kan likevel gjøre Fafo i stand til indirekte å kunne identifisere enkeltpersoner i utvalget (for eksempel om de ser på fødselsdato, hvilken by personen kommer fra og hvilke land han/hun har vært i før Norge). Fafo har taushetsplikt om opplysningene de har fått fra UDI. 

Det er kun prosjektgruppen på tre forskere som vil ha tilgang til materialet. Datamaterialet vil bli slettet når prosjektet er avsluttet – senest innen utgangen av 2024. 

Hvis du ønsker mer informasjon om prosjektet, hvilke forskere som har tilgang og hvordan data blir håndtert kan du lese mer på Fafos nettside om prosjektet (eksternt nettsted). 

Du finner informasjon om prosjektet på engelsk, ukrainsk og russisk på våre sider med informasjon til flyktninger fra Ukraina. 

Oslo Economics gjennomfører for tiden et oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å utrede effekten av endringer i statsborgerloven §§ 26 og 27. I den forbindelse har UDI utlevert ca. 170 vedtak om tilbakekall av statsborgerskap til Oslo Economics. Vedtakene er fra både UDI og UNE og omfatter både henleggelser, positive og negative vedtak og omgjøringer.

Mer om prosjektet og behandling av personopplysninger står her: Behandling av personvernopplysninger i utredning av effekter av endringer i statsborgerloven §§ 26 og 27 på praksis for tilbakekall av statsborgerskap | Oslo Economics (eksternt nettsted).