Statlige virkemidler ved bosetting av flyktninger med særlige behov (2020)


Rambøll og Oslo Economics har undersøkt hvordan offentlig forvaltning kan legge til rette for raskere bosetting av flyktninger med særlige behov i kommunene.

Rapporten ble bestilt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), i samarbeid med Utlendingsdirektoratet, Husbanken, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet.

Les rapporten

Statlige virkemidler ved bosetting av flyktninger med særlige behov.pdf (pdf, 1,5 MB)

Sammendrag

Hvilke statlige virkemidler kan brukes for å få til raskere bosetting av personer med særlige behov?

Med særlige behov menes flyktninger med nedsatt funksjonsevne eller andre sammensatte og helsemessige utfordringer. Slike behov kan utløse langvarige og kostnadskrevende helse- og omsorgstiltak i bosettingskommunen.

Flyktninger med særlige behov opplever spesielt lang ventetid i asylmottak før de blir bosatt. Flyktninger har vanligvis en ventetid på tre til syv måneder fra de får oppholdstillatelse til de blir bosatt i en kommune. For de som bor i tilrettelagte avdelinger, særlig bo- og omsorgsløsning (SÆRBOL) eller institusjon, er ventetiden betydelig lengre. Ofte venter disse beboerne i to til fire år på å bli bosatt. Det er altså flyktningene med størst behov for støtte som må vente lengst på å få en avklart livssituasjon.

Rapporten undersøker hvordan økonomiske, pedagogiske og organisatoriske
faktorer påvirker kommunenes vilje og mulighet til å bosette denne gruppen med flyktninger. Det er også gjort en samfunnsøkonomisk analyse.

De største økonomiske, pedagogiske og organisatoriske utfordringene er knyttet til tilskuddsordningen til IMDi, tilgang til informasjon og informasjonsflyt samt organisering av bosettingen.

Anbefalinger

Samfunnsøkonomi
Den samfunnsøkonomiske analysen viser blant annet at bosetting av lengeventende flyktninger med særlige behov i en kommune kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, men ikke nødvendigvis kommunaløkonomisk lønnsomt. I dag finnes få insentiver for kommunene for å bosette flyktninger med særlige behov. Rapporten slår fast at dersom staten ønsker å opprettholde dagens bosettingsmodell, bør lønnsomheten for kommunene økes.

Tilskuddsordningen til IMDi

  • For å øke fleksibiliteten ved tilskuddsordningen, kan IMDi endre søknadsfrist, åpne for utsatt frist eller åpne for innvilgelse av tilskudd med tilbakevirkende kraft etter søknadsfrist.
  • For å redusere usikkerhet knyttet til bidraget fra tilskuddsordningen, kan IMDI gi forhåndstilsagn på søknad om tilskudd eller forskuttering av midler fra IMDi til kommuner som forplikter seg til å bosette på et tidlig tidspunkt.
  • For å skape insentiver til raskere bosetting av målgruppen, kan IMDi utvide perioden for å motta tilskudd i møte med økte kommunale utgifter.

Informasjon og informasjonsflyt

  • Sikre god overføring av kunnskap fra mottak om beboeres behov for tilrettelegging i kommune.
  • Styrke kompetanse knyttet til helsekartlegging i vertskommuner.
  • Sikre tilrettelegging for helsekartlegging i mottak.
  • Tydeliggjøre handlingsrommet for deling av helseinformasjon innenfor gjeldende regelverk.
  • Opplæring i nasjonal veileder «Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente»

Organisering av bosetting av flyktninger med særlige behov

  • Etablere nettverk med kommuner som i fellesskap kan bygge kompetanse og kapasitet til å bosette flyktninger med særlige behov med støtte fra staten.
  • Etablere en ordning der kommuner på et tidlig tidspunkt forplikter seg til å bosette et individ eller en familie, og samtidig får tid til å forberede bosettingen og etablere et egnet lokalt tilbud.

 

Did you find what you were looking for?