Last ned rapport

UDIs årsrapport 2014 (pdf, 1,2 MB)

Leders beretning

I 2014 har Utlendingsdirektoratet på flere områder arbeidet for å forbedre, utvikle og effektivisere egen virksomhet og saksflyten i utlendingsforvaltningen. Blant disse initiativene og prosjektene er blant annet Dublin A-Å, Realitetsorienteringsprosjektet (ROP), omorganisering av veiledningsarbeidet, innføring av et hurtigspor for enkelte enslige mindreårige, prosjektet for hurtigbehandling av kriminelle asylsøkere, samt etablering av overordnede styringsgrupper for asyl- og oppholdskjeden. For flere av disse prosjektene ser vi allerede gode resultater. I Dublin A-Å har for eksempel forbedringer i prosessen fra registrering hos PU til uttransport, ført til at saksbehandlingstiden er redusert fra om lag seks til to måneder, og i alt 440 personer er uttransportert etter de nye prosedyrene.

Vi arbeider systematisk med utviklings- og forbedringstiltak internt for å øke produktiviteten. Dette omfatter gjennomgang av saksbehandlingsprosessene og bedre utnyttelse av våre IKT-verktøy, blant annet løsningene utviklet gjennom EFFEKT-programmet. Forbedringsarbeidet har bidratt til en positiv produktivitetsutvikling innen flere sakstyper i 2014. For eksempel har arbeidsproduktiviteten (det vil si antall saker vi behandler per 100 timer brukt på direkte saksbehandling) gått opp med om lag 8 prosent i asylsaker, 17 prosent i arbeidssaker og 11 prosent i utvisningssaker.

UDI har over tid arbeidet for å øke forutsigbarheten i saksbehandlingen for brukerne. Vi har integrert veiledningstjenesten i saksbehandlingen og fått nye nettsider der søkernes behov er vektlagt i større grad enn før. Dette har gjort relevant informasjon om regelverk og søknadsprosess mer tilgjengelig. I tillegg har vi innført en eMeldingstjeneste som gir brukerne opplysninger om status i saken per e-post eller SMS. Den siste brukerundersøkelse viser at søkerne er mer tilfreds og har en høyere tillit til UDI enn tidligere. I 2014 har vi hatt en reduksjon i antallet henvendelser, og vi har kortere ventetider. Dermed har vi fått frigjort kapasitet som kommer saksbehandlingen til gode. Det er et viktig mål å kunne forsterke en slik utvikling i 2015.

2014 har likevel vært et krevende år for UDI. Vi har ikke nådd målene for antall saker behandlet og antall assisterte returer. Innenfor flere saksområder øker antall saker til behandling og dermed også tiden søkerne må vente for å få svar på sin søknad. Departementet er kjent med vårt syn på UDIs driftsbudsjett og at vi mener dette ikke er tilpasset UDIs oppgaver og mål, noe som ble forsterket med kuttet i RNB i 2014. Den manglende måloppnåelsen i 2014 mener vi i stor grad er en konsekvens av denne budsjettsituasjonen. Samtidig vil vi arbeide for å øke produktiviteten videre og se om det er mulig å frigjøre mer tid til saksbehandling. Vi vil arbeide videre med kontinuerlig forbedring og forenkling, samt med å videreutvikle samarbeidet med de andre aktørene i utlendingsforvaltningen. Dette
arbeidet vil vi prioritere i 2015.

Mange av utfordringene vi har hatt i 2014 vil trolig forsterke seg i 2015. Den største veksten i antall ubehandlede saker ser vi på asylområdet og innen
utvisning og familieinnvandring. Antallet ubehandlede asylsaker har økt betydelig i 2014 og vil sannsynligvis fortsette å øke i 2015. Saksbehandlingstiden vil som følge av dette øke, særlig i landporteføljene med høy innvilgelsesprosent, som er lavest prioritert av asylsakene. Mange saker til behandling og lang saksbehandlingstid kan redusere effektivitet, kvalitet og mulighet for kontroll i saksbehandlingen. Som departementet er kjent med har vi foreslått tiltak som kan bidra til at vi kan behandle flere asylsaker. Her er vi avhengig av et godt samarbeid med PST og PU.

På grunn av færre innkomne oppholdssaker enn forutsatt har antall ubehandlede oppholdssaker totalt holdt seg relativt stabilt i 2014, men det er stor variasjon mellom sakstypene. Antall utvisningssaker til behandlinghar økt betydelig. Veksten i antallet utvisningssaker har i stor grad sammenheng med økt ressursinnsats og prioritering i politiet. UDI har behandlet om lag tusen flere utvisningssaker i 2014 enn i 2013, men antall ubehandlede saker har likevel økt med om lag 1 800. Til tross for at vi vil sette inn en økt innsats på dette området også i 2015, forventer vi en videre økning i restansene. Det er risiko for at vi ikke vil klare å prioritere alle utvisningssaker som bør prioriteres, og for at vi ikke klarer å behandle sakene til riktig tid. Vi ser svært alvorlig på situasjonen på utvisningsområdet.

Utvisningssakene er i gjennomsnitt mer enn tre ganger så ressurskrevende som en gjennomsnittlig oppholdssak. Utvisningssaker har over tid utgjort en stadig større andel av oppholdssakene. Denne vridningen i saksporteføljen er en medvirkende årsak til manglende måloppnåelse på oppholdsfeltet totalt sett.

På returområdet er det mange forhold som påvirker måloppnåelsen, og det er i mindre grad en direkte sammenheng mellom ressursbruk og resultater enn på UDIs andre områder. Vi nådde ikke måltallet for antallet assisterte returer på 2 100 i 2014. 1 622 personer returnerte til hjemlandet med programmene for assistert retur. De viktigste årsakene til de lavere returtallene er at det kommer langt færre asylsøkere fra det som har vært de store returlandene og at antallet utreisepliktige i mottak har gått vesentlig ned i 2014, samtidig som den gjenværende målgruppen er tyngre å motivere for retur. Samtidig som det blir færre utreisepliktige i mottak, stiger andelen lengeværende med utreiseplikt. Det er erfaringsvis vanskeligere å returnere personer som har vært her lenge. I 2015 vil UDI prioritere innsats for å etablere helhetlige løp for personer med avslag eller
forventet avslag. Vi vil som tidligere opplyst ta initiativ overfor de andre etatene i utlendingsforvaltningen når det gjelder å sikre en samordnet returinnsats i hele utlendingsforvaltningen.

UDI har i 2014 bistått i utredningen av ny mottaksstruktur med ny inndeling av mottak og retursentre med økt sikkerhet. Det er ikke er tatt en endelig beslutning når det gjelder fremtidig mottaksstruktur, men uansett modell vil det kreve betydelig ressursinnsats fra UDI i 2015.

Utfordringene som er skissert ovenfor viser behovet for å se helheten i oppgavene både internt i UDI og i resten av utlendingsforvaltningen. Dette er også en rød tråd i UDIs nye strategi. Den ble utarbeidet i 2014 og skal gjelde for perioden 2015–2018. Strategien består av fire hovedmål:

• Forbedret saksflyt i hele utlendingsforvaltningen
• Forutsigbar saksbehandling for brukerne
• Styrket evne til å håndtere migrasjonssvingninger
• Riktig kontroll til rett tid

Strategien skal ta UDI og utlendingsforvaltningen et skritt videre. De fire hovedmålene er delvis overlappende, men til sammen favner de sentrale utfordringer for utlendingsforvaltningen. UDIs strategi vil være styrende for hvordan vi skal nå målene og oppnå gode resultater i årene fremover.