Last ned rapport

UDIs årsrapport 2019 (pdf, 1,4 MB)

Leders beretning

2019 var et relativt stabilt år for UDI sammenlignet med året før, som var preget av kraftig nedbemanning og omstillinger som følge av det. Året har vært preget av en kombinasjon av faste, løpende oppgaver, og utviklingsarbeid med et lengre tidsperspektiv. Blant annet har UDI laget en ny virksomhetsstrategi som legger stor vekt på å forbedre måten vi jobber på, med mål om å redusere ventetidene for brukerne gjennom bedre arbeidsprosesser og bruk av teknologi.

Gjennom 2019 har UDI både gjennomført og forberedt en rekke endringer. I samarbeid med politiet er vi i sluttfasen av arbeidet med et nytt konsept for behandling av asylsøknader, der den innledende fasen flyttes til Ankomstsenter Østfold i Råde. Målet er å behandle en stor andel av asylsakene i løpet av tre uker, og samtidig styrke arbeidet med å avklare søkernes identitet. Både UDI og politiet legger mye arbeid inn i å oppfylle denne ambisjonen. Det ligger store potensielle gevinster i kortere oppholdstid i mottak og raskere integrering eller retur.

UDI har fortsatt arbeidet med å bygge ned kapasiteten i mottakssystemet, som følge av færre asylsøkere de siste årene. Dette sparer staten for kostnader, men er samtidig krevende for de som driver mottak, for lokalsamfunnene rundt, og ikke minst for beboere som har måttet flytte flere ganger.

Asylankomstene har vært de laveste siden 1990-tallet, bare ca. 2 300. En høy innvilgelsesprosent tyder på at vi har klart målet om å unngå en stor andel asylsøkere uten beskyttelsesbehov, som har vært et problem i flere andre europeiske land. Sammenlignet med de fleste andre land, tar Norge imot et relativt høyt antall overføringsflyktninger (kvote på 3 000) i samarbeid med UNHCR. Antallet overføringsføringsflyktninger var i 2019 høyere enn antall asylsøkere.

I volum er det andre saker enn asyl som er viktigst for innvandringen til Norge, også for land utenfor EØS. Både arbeidsinnvandringen og familieinnvandringen er høyere enn antallet flyktninger. Den største innvandringsnasjonaliteten i 2019, fra land utenfor EØS, var India. Fra India kommer det først og fremst arbeidsinnvandrere med særlige kvalifikasjoner, og deres familiemedlemmer. For alle sakstyper samlet, behandlet UDI over 98 000 saker og klager i 2019.

Det har i løpet av 2019 vært en del oppmerksomhet om kvaliteten i vurderingene av barns situasjon i utlendingssaker. Å styrke den barnefaglige kompetansen har vært et satsningsområde for UDI de siste årene. Det handler blant annet om hvordan barn blir hørt, hvordan situasjonen deres blir vurdert og hvordan vurderingene synliggjøres i vedtakene. Her vil det fortsatt være behov for forbedringer.

Arbeidet med å motvirke juks og misbruk av innvandringsregelverket har fått økt prioritet de siste årene, og også i 2019 er det satt inn mer kapasitet til å vurdere saker om tilbakekall av tillatelser. Samtidig har dette skapt en del utfordringer ved at mange utlendinger og deres familiemedlemmer får stilt andre saker i bero over lengre tid mens vurdering av tilbakekall foretas. Vi har hatt en gjennomgang av hvordan vi jobber med slike saker, blant annet i samarbeid med politiet, for å få til raskere avklaringer. Arbeidet med å forbedre disse saksprosessene vil fortsette i 2020.

Gjennom 2019 har UDI hatt store utviklingsprosjekter på IKT-området, som vil levere nye løsninger i løpet av 2020. Det gjelder blant annet logistikk og økonomistyring på mottaksområdet og automatisering av deler av statsborgerskapssakene. UDI har hatt tilfredsstillende kontroll og fremdrift i IKT-prosjektene.

Oslo, 28. februar 2020

Vedlegg

Riksrevisjonens revisjon av årsregnskapet for Utlendingsdirektoratet 2019 (pdf, 536 kB)