Last ned rapport

Årsrapport UDI 2022 (pdf, 1,4 MB)

Leders beretning

2022 har vært preget av flyktningankomstene fra Ukraina, generell vekst i antall øvrige saker og arbeid med å videreutvikle UDIs organisasjon. Evnen til fleksibilitet og til å snu seg raskt rundt, har blitt stilt på prøve. Kapasiteten har også vært hardt presset.

Det store antallet flyktninger fra Ukraina var en oppgave det ikke var planlagt for og som særlig de første månedene satte beredskapen på prøve og krevde omprioriteringer av kapasitet. Vi er likevel fornøyde med at vi sammen med politiet, IMDi og andre aktører raskt klarte å håndtere de ulike aspektene ved situasjonen på en tilfredsstillende måte. Flyktninger fra Ukraina vil høyst sannsynlig fortsette å kreve oppmerksomhet i hele 2023.

Generelt har saksinngangen til UDI økt på nesten alle områder samtidig. Dette har satt kapasiteten under sterkt press. På den positive siden har antallet behandlede saker gått klart opp. På mange områder har det vært tilstrekkelig til å unngå ytterligere økning i restansene, men restansene var likevel altfor høye i utgangspunktet, og utgjør en stor utfordring. På to
områder, statsborgerskap og beskyttelse, har restansene økt betydelig.

Etter lovendringen om dobbelt statsborgerskap fra 2020 har saksinngangen økt markant. UDI mottok 50 000 saker i 2022. Til sammenligning var antallet i underkant av 20 000 i 2018 og 2019. Selv om vi har automatisert en del enklere saker, har kapasiteten vår ikke vært dimensjonert til å ta unna den store økningen. Det fører til at mange søkere må vente lenge.

Antallet søknader om asyl (utenom Ukraina) økte betydelig sammenlignet med de siste årene, og var i 2022 på det høyeste nivået siden 2015. Rundt to tredjedeler av ankomstene kom i andre halvår. Det skaper et behov for å styrke asylsakskapasiteten. Ankomsttrenden i Norge sammenholdt med asylankomstene i mange europeiske land, kan indikere et behov for å forberede oss på en ytterligere økning, men på dette området er mye usikkert.

Vi hadde god kontroll på kapasiteten i mottakene gjennom 2022. Det var i perioder en stor overkapasitet på grunn av usikkerhet knyttet til behovet for innkvartering av ukrainske flyktninger. Overkapasiteten er i stor grad tatt ned. Behovet fremover vil påvirkes av særlig to forhold. Det ene er ankomstene av asylsøkere utenom Ukraina, siden de som får individuell
asylbehandling har vesentlig lenger botid i mottak. En annen viktig usikkerhet er kommunenes fortsatte kapasitet og tempo når det gjelder bosetting av flyktninger fra Ukraina. Det er også grunn til bekymring for at flyktninger med store hjelpebehov ikke blir bosatt i tilstrekkelig grad.

Fra starten av 2022 gjorde UDI endringer i organisasjonsstrukturen med sikte på å styrke arbeidet med helhetlige arbeidsprosesser. Viktigere enn selve strukturen er at vi har satt kontinuerlig utviklings- og forbedringsarbeid i system på en helt annen måte enn før. Forbedringsarbeid er ikke noe nytt i UDI. Forskjellen ligger i systematikken, at hele organisasjonen trekkes inn og erkjennelsen av at dette må sette seg som en del av organisasjonskulturen for at det skal gi effekter over tid. Vi styrer nå etter høyest mulig flyteffektivitet i hele utlendingsforvaltningen, og mener at en slik tenkning er det som gir best resultater innenfor de rammebetingelsene vi ellers har.

Arbeidet med å forberede en basismodernisering av IKT-systemene i utlendingsforvaltningen, har stått sentralt gjennom hele 2022. For UDI er det viktig at selve basismoderniseringen kommer i gang så tidlig som mulig.

Foruten alt potensialet og gevinstene en mer moderne IKT-plattform gir mulighet for, er det også tidskritisk å komme i gang fordi eksisterende systemer er sårbare og ustabile, og har en begrenset gjenværende levetid. UDI legger derfor stor vekt på å være klar til å gå i gang så snart nødvendig finansiering er på plass.

Oslo, 28. februar 2023

Vedlegg

Revisjonsberetning for Utlendingsdirektoratet 2022 (pdf, 131 kB).