UDI henter inn og bruker personopplysninger for å utføre disse oppgavene:

• behandle saker om visum, oppholdstillatelse, beskyttelse, eksklusjon, reisedokument, statsborgerskap, bortvisning, utvisning og assistert retur
• kontrollere og verifisere opplysninger, for eksempel avklare en person sin identitet, alder og familierelasjoner
• kalle tilbake tillatelser, for eksempel oppholdstillatelser eller visum
• gi asylsøkere tilbud om et sted å bo og gi økonomisk støtte til personer som bor i asylmottak
• utøve omsorgsansvar for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år
• legge til rette for personer med oppfølgingsbehov på asylmottaket der de bor, og under behandling av saken deres
• rapportere om saksbehandlingen vår, for eksempel til regjeringen og departementene
• ved nødvendig testing av nye IT-systemer

Vi kan vanligvis bare bruke opplysningene dine til de oppgavene vi har hentet de inn for. UDI har imidlertid en plikt til å kontrollere og verifisere opplysninger vi får i utlendings- og statsborgersaker. Det betyr at vi kan bruke opplysninger fra de tidligere utlendingssakene dine når vi behandler en ny sak. Vi kan også bruke opplysninger fra en annen persons sak hvis det er nødvendig for å behandle saken din. 

Når vi behandler personopplysninger i utlendingsforvaltningen, skjer det innenfor rammene av utlendingsloven, statsborgerloven og tilhørende forskrifter. UDI har egne hjemler for å behandle personopplysninger i blant annet utlendingslovens § 83a og statsborgerloven § 29 a. UDI kan derfor behandle personopplysninger som er nødvendige for å utføre oppgavene nevnt i punkt 1.

UDI henter inn nødvendig informasjon fra deg som søker om oppholdstillatelse eller har en annen sak til behandling. Du skal bidra til å avklare identiteten din og har plikt til å gi opplysninger som kan ha betydning for saken din (se utlendingsloven § 83 og statsborgerloven § 29).

Hvis det er nødvendig, kan UDI også hente inn opplysninger fra andre offentlige etater, for eksempel Skatteetaten, NAV, Lånekassen, folkeregisteret, barnevernet eller politiet (se utlendingsloven § 84 og utlendingsforskriften §§ 17-7d til 17-7j, samt utlendingsloven § 29b og statsborgerforskriften §§ 14-1 til 14-8). Vi kan også hente inn opplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder, slik som nettsider og sosiale medier.

UDI behandler personopplysninger som er nødvendige for å løse oppgavene nevnt i punkt 1. Hvilke konkrete personopplysninger vi behandler om deg, er avhengig av oppgaven vi skal løse. Du vil få nærmere informasjon om dette under saksbehandlingen. 

UDI vil behandle noen opplysninger uavhengig av sakstype, for eksempel opplysninger om

• identitet (for eksempel navn, fødselsdato, fødested, kjønn, statsborgerskap, passnummer)
• biometri (ansiktsfoto og fingeravtrykk)
• oppholdssted og kontaktinformasjon (for eksempel postadresse, bostedsadresse, e-postadresse og telefonnummer)
• relasjoner til andre (for eksempel familie, vertsfamilie, arbeidsgiver, studiested)
• økonomiske forhold (for eksempel inntekt, økonomisk støtte fra det offentlige, formue)
• utlendingssaken (for eksempel status i saken, informasjon om hva som har skjedd i saken og grunnen til at du får oppholdstillatelse)

UDI registrerer personopplysningene dine i ulike registre som vi har ansvar for:

• Utlendingsdatabasen (UDB) er utlendingsmyndighetenes sentrale personregister. Alle opplysningene i utlendings- og statsborgersaker blir registrert og lagret i UDB. Utenlandske statsborgere som registreres, får tildelt et unikt identifikasjonsnummer (DUF-nummer). Det finnes også norske borgere som er registrert i UDB, for eksempel familiemedlemmer, vertsfamilier og arbeidsgivere.
• Utlendingsregisteret er et biometriregister som inneholder fingeravtrykk og ansiktsfoto av personer fra land utenfor EU og EØS-området (se utlendingsloven § 100).

Enkelte opplysninger registrerer vi også i europeiske informasjonssystemer:

• EURODAC er et biometriregister som inneholder fingeravtrykk og identitetsopplysninger av personer fra land utenfor EU og EØS-området som søker beskyttelse eller krysser grensene ulovlig.
• Visa Information System (VIS) er et informasjonssystem som inneholder personopplysninger, ansiktsfoto og fingeravtrykk til personer fra land utenfor EU og EØS-området som søker om besøksvisum.
• Schengen Information System (SIS) er et informasjonssystem som inneholder opplysninger om personer som ikke har rett til å reise inn i og oppholde seg i EU og EØS-området, eller som er ettersøkt i forbindelse med straffbare handlinger. Kripos har ansvaret for den norske delen av SIS.

UDI kan avgjøre saker automatisk (automatisert behandling). Det betyr at vi avgjør saken uten at noen saksbehandler vurderer opplysningene i saken manuelt. Sakene som UDI behandler automatisert vil alltid bli behandlet ut fra regelverket som gjelder og de personopplysningene vi har om deg.

Vi kan bare behandle saken automatisert når det er klare vilkår i regelverket for om det du har søkt om skal innvilges eller avslås. Hvis vi må vurdere skjønnsmessige vilkår i regelverket, kan vi ikke avgjøre saken med automatisert behandling. Hvis du klager på et vedtak som UDI har gjort med automatisert behandling, har du krav på at vi behandler klagen manuelt.

Utlendingsmyndighetene i Norge består av flere etater som har ulike oppgaver. Utenriksstasjonene og utlendingsseksjonene i politidistriktene tar imot og forbereder for eksempel søknader om oppholdstillatelse, mens Politiets utlendingsenhet (PU) tar imot og registrerer søknader om beskyttelse. UDI avgjør blant annet søknader om beskyttelse, oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. Utlendingsnemnda (UNE) behandler klager på UDIs vedtak. 

Ansatte hos utlendingsmyndighetene bruker ulike saksbehandlingssystemer, og gjennom disse får de tilgang til opplysningene som er registrert om deg i registrene våre. De ansatte skal kun behandle personopplysningene dine når det er nødvendig for arbeidsoppgavene deres.

Vi beskytter opplysningene i registrene på ulike måter, for eksempel gjennom brannmurer, og ved å kontrollere hvem som har tilgang til bygningene våre. Det er bare godkjente personer som kan få tilgang til personopplysningene dine, og vi kontrollerer deres behandling av personopplysninger i datasystemene. 

UDI har taushetsplikt og kan bare utlevere personopplysningene dine hvis det står i loven at vi kan gjøre det eller hvis du samtykker til det.

Flere offentlige etater har lov til å hente inn opplysninger fra UDI, som for eksempel Skatteetaten, NAV, Lånekassen, folkeregisteret og politiet. Vi har også en plikt til å utlevere opplysninger til andre land i Europa som samarbeider om kontroll av landegrensene, visumregler, politioppgaver og behandlingen av søknader om beskyttelse (land som deltar i Schengen- og Dublin-samarbeidet).

Vi utleverer i tillegg enkelte opplysninger til internasjonale organisasjoner og interesseorganisasjoner som hjelper oss i utlendingssaker, slik som Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og International Organization for Migration (IOM). Bedrifter og personer som utfører oppgaver for UDI, kan også få tilgang til opplysninger som er nødvendige for arbeidet sitt, som for eksempel driftsoperatører av asylmottak.

UDI kan også gi opplysninger som ikke er taushetsbelagte til andre offentlige etater og til bedrifter og personer. For eksempel gir vi informasjon til Arbeidstilsynet og arbeidsgivere om en person har lov til å arbeide i Norge. 

UDI vil oppbevare personopplysningene dine så lenge de er nødvendige for å løse oppgavene i punkt 1. Etter det kan personopplysningene dine bli overført til Riksarkivet (se arkivlova).

UDI er behandlingsansvarlig. Det betyr at vi har ansvar for hvordan personopplysningene dine behandles i UDI og på asylmottak i forbindelse med oppgavene nevnt i punkt 1. Vi har også ansvar for personregistrene UDB, utlendingsregisteret og de nasjonale delene av EURODAC og VIS.

Hvis du er registrert i utlendingsmyndighetenes registre, har du disse rettighetene etter personopplysningsloven:

Innsyn

Du har rett til å få informasjon om

• hvilke konkrete personopplysninger vi behandler om deg,
• hvor disse er hentet fra,
• til hvilke formål (oppgaver) de blir brukt, og
• om de har blitt gitt videre til noen andre, og hvem de har blitt gitt videre til.

Fyll inn innsynskjemaet vårt for å be om innsyn. 

Retting av feil

Hvis du oppdager at UDI har registrert uriktige, utdaterte eller ufullstendige opplysninger om deg, har du rett til å få disse rettet eller oppdatert. 

Mulighet til å klage

Hvis du mener at UDI ikke behandler personopplysningene på måten regelverket krever, kan du klage til Datatilsynet i Norge. Informasjon om hvordan du bør gå frem finner du på Datatilsynet sine nettsider (eksternt nettsted).

Sletting av personopplysninger

Personopplysninger som er lagret i Utlendingsdatabasen er nødvendige for at UDI kan utføre sine oppgaver, for vitenskapelig og historisk forskning, for statistiske formål og for arkivformål, og du vil som hovedregel ikke ha rett til å få slettet disse, jf. personvernforordningen artikkel 17 nr.3.

UDI kan i noen tilfeller utlevere opplysninger fra enkeltsaker til forskning. Personopplysningene skal anonymiseres før de utleveres til forskerne. Dersom forskningen ikke kan gjennomføres uten opplysninger som identifiserer enkeltpersoner kan UDI, etter en konkret vurdering, utlevere personidentifiserende opplysninger.

Se hvordan forskere kan få innsyn og tilgang til data

Her kan du lese mer om pågående forsknings- og utviklingsprosjekter