I tillegg forventer vi å behandle 79 000 forlengelser av midlertidig kollektiv beskyttelse. Kvoten på antall overføringsflyktninger i år er på 500 personer.

Beskyttelse (asyl)

Ordinære asylsøkere:

For 2025 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 6 500. 1500 av disse asylsøknadene antas å være fra Ukraina. Planleggingstallet er ikke endret fra forrige gjennomgang.

For 2026 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 6 500. 1500 av disse asylsøknadene antas å være fra Ukraina.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er 500 i 2025 og 500 i 2026.

Det internasjonale migrasjonsbildet vil variere over tid og er ofte uforutsigbart. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til anslagene.  I vurderingen har vi lagt til grunn at det fortsatt vil være mange som ønsker å reise til Europa og søke om asyl. Det vil imidlertid være en viss kontroll på yttergrensen og grensekontroller på Balkan som tilsier at antall asylsøkere til EU+ ikke vil være vesentlig høyere enn i 2024.  Vi har også lagt til grunn at andelen som velger Norge ikke vil endre seg vesentlig.  

Anslagene ble utarbeidet før regimeskiftet i Syria. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i Syria, og det er foreløpig ikke mulig å forutsi hvilke konsekvenser endringen vil ha for antall søkere til Norge.

Kollektiv beskyttelse:

Det er utarbeidet tre scenarioer og et planleggingstall for antall fordrevne fra Ukraina som vil søke beskyttelse og som vil falle inn under ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse.

For 2025

• Lavt scenario: < 8 000
• Mellomscenario: 15 000–25 000
• Høyt scenario: 40 000–100 000
• Planleggingstall: 15 000 hvorav 750 antas å være enslige mindreårige

For 2026

• Lavt scenario: < 8 000
• Mellomscenario: 15 000–25 000
• Høyt scenario: 40 000–100 000
• Planleggingstall: 15 000 hvorav 750 antas å være enslige mindreårige

Planleggingstallet for 2025 og 2026 er basert på en antakelse om at det ikke vil bli store endringer fra dagens situasjon, men at færre vil velge å komme til Norge sammenlignet med 2024.

Ukrainere som ikke faller inn under ordningen for kollektiv beskyttelse blir registrert med en ordinær asylsøknad. Denne gruppen er tatt med i anslaget på antall ordinære asylsøkere.

For nærmere beskrivelse av scenarioene, se rapporten Tre ulike scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina fra 29. november 2024.

Andre saker (søknader og sanksjonssaker, inkludert klager)

UDI forventer å motta 93 900 saker og klager i 2025 utenom søknader om beskyttelse. Anslaget er redusert med 2 700 fra forrige gjennomgang. Vi forventer omtrent samme antall i 2026 som i 2025, med totalt 94 000 innkomne saker og klager.

Den største sakstypen er søknader om statsborgerskap. Vi forventer litt under 24 500 nye statsborgerskapssøknader og klager til UDI i 2025 og litt over 23 000 i 2026. Den nest sakstype er familieinnvandring med 18 700 saker og klager i 2025 og 17 800 i 2026.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall søknader?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12–24 månedene. Vi gjennomgår anslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet og Utlendingsnemnda har deltatt i arbeidet.

For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov, må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til prognose for søknader om beskyttelse. Anslagene beskriver derfor også et mulighetsrom. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge de kommende to årene

Ny vurdering av prognosen vil komme i mars 2025.