Last ned

EMN årsrapport om innvandring og asyl 2021 på engelsk (pdf, 3,1 MB)

EMN årsrapport om innvandring og asyl 2021- statistikkvedlegg på engelsk  (pdf, 23,9 MB)

Kort oppsummering

Hva skjedde på asyl- og migrasjonsfeltet i EU og Norge året 2021?

European Migration Network (EMN) har nylig lansert sin årsrapport for 2021. I tillegg er det laget et statistikkvedlegg som viser statistikk knyttet til; opphold, beskyttelse, retur, integrering, barn og sårbare med mer. Vedlegget har ny info-grafikk og blant annet en oversikt som viser antall tredjelandsborgere (TCN) og deres andel av den totale befolkningen pr. 1. januar 2021, i EUs medlemsland og Norge. Det er også en interessant oversikt som viser at Norge hadde en naturaliseringsrate som i 2020 var blant de høyeste i Europa, sammen med Sverige, Nederland og Portugal.

Noen hovedpunkter som trekkes fram i rapporten:

• Geopolitisk uro i ulike regioner i verden påvirket migrasjonsstrømmene til Europa og utfordret enkelte medlemslands asylsystemer og mottakskapasitet. Krisen på grensen til Hviterussland og den afghanske regjerings fall, førte til en umiddelbar omskiftning i ankomstbildet og en økning i antallet migranter og asylsøkere som kom til EU. Hviterussland sitt forsøk å tilrettelegge for transitt av migranter mot Latvia, Litauen og Polen ble møtt med nødtiltak i disse landene. På EU-nivå ble det iverksatt tiltak for løse situasjonen på en human, ordnet og verdig måte, som samtidig tydeliggjorde at Hviterusslands instrumentalisering av migranter for å oppnå politiske mål, ikke aksepteres i EU. Krisen som fulgte i kjølevannet av Talibans maktovertakelse i august 2021 resulterte i en omfattende evakueringsoperasjon fra Afghanistan som de fleste medlemsland bidro til og beskyttelse ble gitt til et betydelig antall afghanere. Også Norge tok del i evakueringen og mottok omtrent 900 afghanere, flesteparten barn.

 

• Den raske omskiftingen i ankomstbildet og den uforutsigbare og ustabile geopolitiske situasjonen, har vist at det er behov for mer fleksibilitet i asyl- og mottakssystemet i mange land. Ukraina- krigen har forsterket dette bildet ytterligere.  
  Denne utviklingen, kombinert med en generell økning i antall personer som søkte beskyttelse i 2021, medførte store utfordringer på mottaksfeltet i enkelte land. Belgia møtte en mottakskrise som skyldtes flere uavhengige forhold; en økning i antall asylsøkere, tidkrevende asylprosedyrer pga. covid, evakueringer fra Afghanistan, og konsekvensene av den alvorlige flommen i Vallonia. Nederland opplevde også en krise i mottakssystemet på grunn av høy tilstrømning av asylsøkere og en begrenset utstrømning fra mottakene, som skyltes lav bosettingstakt.
  Som statistikkvedlegget viser, økte antallet førstegangs asylsøknader til EUs medlemsland og Norge med 28,2 % i 2021, sammenlignet med 2020.

 

• Covid-19 fortsatte å påvirke enkelte migrasjonsområder også i 2021. De fleste av medlemslandene, og Norge, videreførte/gjeninnførte innreiserestriksjoner for å unngå importsmitte. Enkelte tredjelandsborgere fikk utvidet rett til opphold, som f.eks. sesongarbeidere - og tiltakene for å hindre spredning av covid-19 for å beskytte søkere i mottak ble videreført i mange land.

 

• Tiltrekke og beholde faglærte og høyt kvalifiserte arbeidstakere, som svar på arbeidsmarkedets behov, stod høyt på agendaen i mange medlemsland i 2021. Medlemslandene innførte endringer i politikk og regelverk samt nye strategier og handlingsplaner for å bidra til å fylle behovet for arbeidskraft og for å framstå  som attraktive for høykvalifiserte arbeidere fra tredjeland. Finland er et land som i flere år har hatt en aktiv politikk på dette området. I september 2021 vedtok Finland en langsiktig handlingsplan for å tiltrekke seg spesialister, gründere, forskere og studenter. Handlingsplanen/veikartet setter kvantitative mål for første gang, med mål om å doble arbeidsrelatert innvandring innen 2030 og tredoble antallet nye utenlandsstudenter til 15 000 studenter, hvor målet er at 75 % fortsetter å bo og arbeide i Finland etter endt utdanning. Veikartet skisserer også tiltak for å fremme innvandring av kvalifisert arbeidskraft, drevet av behovene til finske selskaper - samt forskning, utvikling og innovasjonsaktiviteter i ledende vekstsektorer, og sektorer der det er mangel på arbeidskraft. Også i Norge ble det foretatt endringer i 2021 for å legge til rette for at utenlandske næringsdrivende flytter til Norge og etablerer næringsvirksomhet. Endringene innebærer at kravet om at utlendingsmyndighetene skal innhente uttalelse om det økonomiske grunnlaget for driften av virksomheten fra fylkeskommunen under søknadsbehandlingen, er fjernet. I tillegg er det nærmere regulert i forskriften hva som menes med økonomisk grunnlag, og at utlendingsmyndighetene kan se hen til midler fra offentlige tilskuddsordninger når de vurderer om det er økonomisk grunnlag for driften av en virksomhet.

 

• Fokus på innovasjon, forenkling av prosesser og automatisering/digitalisering, på tvers av ulike migrasjons- og asylområder, har hatt høy prioritet de senere årene. Denne trenden fortsatte i 2021. Arbeidet med å styrke og effektivisere migrasjonshåndteringen var et sentralt tema både på EU-nivå og nasjonalt nivå i 2021. Belgia, Frankrike og Finland var blant landene som rapporterte om digitalisering av saksbehandlingen og digitale løsninger for utstedelse av tillatelser på oppholdsområdet. Medlemsstatene gjennomførte en rekke endringer i sine migrasjonssystemer, både organisatoriske og i regelverket for å forenkle og effektivisere prosesser.

• Innenfor grenseforvaltningen rapporterte medlemsstatene og Norge om pågående implementering av EU-informasjonsteknologi (IT)-systemene, Entry/Exit System (EES) og
  European Travel Authorization System (ETIAS). Enkelte land rapporterte også at dette arbeidet har medført organisatoriske endringer, som bl.a. oppretting av nye nasjonale enheter, for å drive arbeidet framover på en effektiv og god måte.
  Som en del av Schengen-samarbeidet er Norge forpliktet til å følge EU/Schengen-lovgivningen og visumpolitikken. I 2020 ble en ny artikkel 25a innført i visumregelverket som rettslig grunnlag for å bruke visumpolitikken til å styrke samarbeidet om tilbaketakelse. Dette rettsgrunnlaget ble brukt for første gang (Rådets gjennomføringsvedtak 2021/1781 av 7. november 2021, overfor Gambia.