Les rapporten her:

Accompanied children’s right to be heard in international protection procedures (2023) (eksternt nettsted)

Hvordan kan vi sikre medfølgende barns rett til å bli hørt i asylprosedyren?

Visste du at de aller fleste mindreårige som søker asyl i Europa migrerer sammen med sin familie? I 2021 søkte rundt 190 000 mindreårige om beskyttelse. Bare en liten andel av søknadene - rundt 10 % - var enslige mindreårige asylsøkere.

EMN har nylig gjennomført en kartlegging av medfølgende barns rett til å bli hørt i asylprosedyren. Rapporten viser at det kan være utfordrende å behandle søknader om internasjonal beskyttelse fra medfølgende barn, og særlig når det er motstridende interesser i spill. I noen tilfeller kan barnet være motvillig til å dele visse opplysninger foran foreldrene eller verge, mens det i andre tilfeller kan være foreldrene som ikke ønsker at visse opplysninger avdekkes av barnet. Dette kan være spesielt vanskelig i saker som involverer overgrep mot barn.

Det er derfor avgjørende at vi får en bedre forståelse av når og hvordan medfølgende barn blir hørt i internasjonale beskyttelsesprosedyrer, samt regelverket rundt disse prosedyrene.

Denne rapporten gir oversikt over hvordan medfølgende barns rett til å bli hørt blir håndtert i EMNs medlemsland, og i Norge. I tillegg får vi kunnskap om bestepraksis og særlige utfordringer i andre land.

Enslige mindreårige og barn som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse, er holdt utenfor undersøkelsen.

Rapportens hovedfunn

Regelverk og retningslinjer

De fleste land opplyser at de har regelverk og retningslinjer som skal garantere medfølgende barns rett til å bli hørt. Det er imidlertid store variasjoner mellom land når det gjelder hvilke krav som stilles og under hvilke forhold retten til å bli hørt gjelder.

Mulighet for å søke asyl på individuelt grunnlag

De fleste land opplyser at de tillater at medfølgende barn, under visse forhold, kan søke asyl på individuelt grunnlag. En del land tillater medfølgende barn å søke på eget grunnlag hvis barnet er over en viss alder. Det er kun syv land (Østerrike, Tyskland, Finland, Kroatia, Ungarn, Irland og Latvia) som ikke tillater at barnet har en individuell søknad, og hvor dette er hovedregelen. I Sverige og Norge (UDI) er hovedregelen at alle barn som søker asyl blir registrert med egen sak og deres beskyttelsesbehov blir vurdert individuelt.

Mulighet for å gjennomføre egne intervjuer med medfølgende barn

Mulighet for å gjennomføre egne intervjuer med medfølgende barn gjelder i de fleste land. Her er det også store variasjoner, som f.eks. til hvilke krav som stilles til barnets modenhet, minimumsalder (som varierer fra 4 år til 15 år), foreldrenes samtykke og det medfølgende barns samtykke, se oversikt side 8 og 9.

Om og når medfølgende barn bør intervjues avgjøres i de fleste tilfeller fra sak til sak, som for eksempel når det anses nødvendig av ansvarlig myndighet eller når det er et ønske fra barnet selv eller foreldrene/verge. I noen land gjennomføres egne intervjuer med medfølgende barn kun unntaksvis (Tyskland, Frankrike, Spania, Tsjekkia), mens i andre land foretas egne intervjuer nærmest automatisk, med unntak av når det er åpenbart unødvendig eller taler mot barnets beste (Belgia, Nederland, Finland, SE og Norge).

I Norge gjennomføres intervjuer med alle medfølgende barn over 7 år, med unntak av når barnet ikke ønsker det, eller at det er åpenbart unødvendig. I Norge kan vi også intervjue yngre barn som er modne nok til det. Utlendingsforskriften § 17-3 sier at barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å bli hørt før det treffes avgjørelse i saker som vedrører dem.

I kun fire land (Tsjekkia, Finland, Sverige, Slovakia og Norge) er det mulig å få oppnevnt verge eller setteverge i tilfeller der foreldrene ikke gir samtykke til intervju, eventuelt der det antas å være motstridende interesser mellom foreldre og barn og/eller at barnet risikerer å bli utsatt for skade.

Alternative måter barn kan bli hørt i asylprosedyren kan for eksempel være i forbindelse med registreringen av asylsøknaden, hvis barnet ønsker det (Norge), korte intervju med barnet når asylsøknaden fremmes (Sverige), samtaler i tilfeller der barnet ikke skal ha eget intervju (Belgia). Videre kan det medfølgende barnets syn og meninger innhentes gjennom hele asylprosessen fra for eksempel sosialarbeidere, lærere, familierådgivere og i form av skriftlige erklæringer.

Barnets beste

Undersøkelsen viser at mange av EU-landene og Norge har innført tiltak for å sikre at barnets beste ivaretas i intervjusituasjonen. Så å si alle land opplyser at de har innført krav til at personen som intervjuer har fått opplæring i å intervjue barn, som f.eks. EUAAs opplæringsmodul ‘interviewing children’. I Belgia stilles det krav om at de som intervjuer barn må ha to års erfaring i å intervjue voksne først.

Det er imidlertid få land som har egne barnetilpassede lokaler og/eller intervjuer barnet med sosialarbeider evt. psykolog til stede – se rapportens figur 2, side 11. Barnets beste skal veie tyngst når det tas stilling til om foreldrene bør være til stede under intervjuet av barnet eller ikke. Dette kan være særlig utfordrende i tilfeller der foreldrene og det medfølgende barnet har motstridende interesser.

Norges nettside for alle asylsøkende barn, asylbarn.no, som gir informasjon til mindreårige selv og deres hjelpere og støttespillere om asylprosessen, omtales også i rapporten.

Foreldre og barn kan ha motstridende interesser i asylsaken. Det er viktig at dette identifiseres og at alle som er i nær kontakt med barnet (for eksempel mottaksansatte, lærere, sosialarbeidere), har systemer for å rapportere videre til ansvarlige myndigheter. I slike tilfeller kan foreldrenes søknad skilles fra barnets og det oppnevnes en midlertidig verge for barnet. I Belgia vil barnets søknad skilles fra foreldrenes og vurderes individuelt i saker der det anføres seksuell orientering, kjønnsidentitet, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Mens i noen land, inkludert Norge (UDI), er det praksis at medfølgende barn uansett har individuell søknad. I Norge vil det oppnevnes setteverge i saker der det er motstrid. I Norge oppnevnes setteverge (under intervjuet) i tilfeller hvor det gjennomføres en samtale med barnet uten at foreldrene tillates å være til stede - med mindre barnet har en annen fullmektig som er til stede. I Sverige og Finland vil barnet få oppnevnt egen advokat som vil representere barnets interesser i asylprosedyren.

Utfordringer med å sikre medfølgende barns rett til å formidle sine synspunkter

Flere land opplyser å ha erfart utfordringer når det gjelder å sikre medfølgende barns rett til å formidle sine synspunkter i asylprosedyren. Dette skyldes blant annet kravet til minimumsalder og kravet til at foreldrene gir sitt samtykke til at barnet blir hørt, selv om dette vil være til fordel for søknaden. Nederland viser til en forskningsrapport som påpeker at barn under 15 år ikke intervjues systematisk i Nederland, og at dette skyldes at foreldrene enten ikke var kjent med barnets egne anførsler eller at de ikke ønsket å avsløre disse, i frykt for at det kunne svekke asylsaken til barnet. Forskningen viste også at høring av barn under en viss alder kan være en stor byrde for barnet og derfor ikke alltid ønskelig.

Bestepraksis

Bestepraksis i høring av barn som trekkes fram i rapporten er opplæring og styrking av kompetansen til personer som intervjuer barn, at intervjuene foregår i barnevennlige omgivelser og at de som intervjuer har et språk som er tilpasset barn. I Sverige har Migrasjonsverket utarbeidet egne retningslinjer (RS/060/202) for hvordan saksbehandlere skal håndtere situasjoner der det er interessekonflikter i asylprosedyren mellom barnet på den ene siden - og verge, juridiske rådgivere og foreldre på den andre.

Barns rett til å bli hørt i internasjonal og EU-rett

For å få en oversikt over internasjonal- og EU-rett om barns rett til å bli hørt, se Annex 1 på side 16 i rapporten.