Last ned:

EMN Inform: Transition of unaccompanied minors to adulthood (pdf, 264 kB)

Sammendrag

EMN Inform: Hva skjer med enslige mindreårige i overgangen til voksenlivet?

Rapporten Transition of unaccompanied minors to adulthood, kartlegger hvordan EU-landene, og Norge, håndterer enslige mindreårige som er i overgangen til voksen alder. Den undersøker om det er spesielle tiltak rettet mot denne gruppen, og hva som skjer når de ikke lenger anses som mindreårige. Mange vil da stå i en ‘dobbel’ overgangsfase - overgang fra barndom til voksen, og for noen også en endring i oppholdsstatus. Sistnevnte overgang kan på ulike måter påvirke deres tilgang til utdanning, bolig, arbeid og andre tjenester. Undersøkelsen utforsker også ulike støtteordninger som finnes for disse ungdommene i overgangen til voksenlivet.

Enslige mindreårige som søker om asyl i EU omfattes av en rekke rettigheter gjennom hele asylprosedyren. EUs regelverk fastsetter derimot ingen garantier eller rettigheter for å lette overgangen til voksenlivet. Undersøkelsen viser at rettighetene og betingelsene knyttet til enslige mindreåriges overgang til voksen alder varierer betydelig mellom EU-landene. Undersøkelsen viser også at det kan være store variasjoner innad i et land, avhengig av om de bor i vanlige mottak eller i omsorgssentre - og avhengig av oppholdsstatus. Vi vet allerede at altfor mange ungdommer, som har fått returvedtak og som ikke lenger har rett til opphold, forsvinner fra mottak og dermed står i fare for å bli utnyttet.

Nylig fikk vi rapporten fra det internasjonale journalistprosjektet Lost in Europe, som viser at 17 mindreårige asylsøkere forsvinner hver eneste dag fra europeiske mottak. 412 barn er sporløst forsvunnet fra norske mottak mellom 2015 og 2021.

Undersøkelsen omhandler primært disse gruppene:

1. Enslige mindreårige som har fått oppholdstillatelse basert på en status som er spesielt knyttet til deres mindreårige alder, og som kan opphøre når de blir voksne.
2. Enslige mindreårige som har fått utstedt et returvedtak, inkludert gruppen unge voksne som ikke kan returneres umiddelbart.
3. Enslige mindreårige som fyller 18 år mens saken deres fortsatt er under behandling.

(25 EU-land og Norge deltok i undersøkelsen)

Noen hovedpunkter fra undersøkelsen:

• Når enslige mindreårige fyller 18 år, vil de bli behandlet som voksne i asyl- og migrasjonsprosedyrer. Dette betyr at hvis de f.eks. har en (midlertidig) status som er knyttet til at de er mindreårige og uten omsorgspersoner – en type bestemmesle som finnes i 14 av EU-landene (BE, BG, CZ, DE, FI, HR, IT, LT, MT, NL, PL, SE, SK og NO) vil de kanskje ikke lenger ha lovlig rett til opphold når de fyller 18 år. Men i 10 av EU-landene som har deltatt i undersøkelsen (BE, BG, DE, EL, ES, FI, FR, IT, SE og SK), opplyses det om alternative måter å regulere oppholdsgrunnlaget til denne gruppen, når de ikke lenger anses som mindreårige. Noen EU-land gir enslige mindreårige mulighet til å søke om beskyttelse, vanligvis av humanitære grunner, når de blir voksne. Videre er det 6 EU-land (DE, ES, FI, FR, IE og SK) som åpner for at ungdommene kan søke oppholdstillatelse for å studere eller arbeide. Dette betyr at de ihvertfall midlertidig ikke trenger å returnere.
• I Norge kan mindreårige mellom 16-18 år få en tidsbegrenset tillatelse i de tilfeller der de ikke har annet grunnlag for opphold enn at de er uten forsvarlig omsorg ved retur. Tillatelsen er gyldig fram til de fyller 18 år. I Norges gis det ikke anledning til å forlenge eller fornye oppholdstillatelsen når den tidsbegrensede tillatelsen utløper. Tidsbegrenset tillatelse gis ikke til enslige mindreårige som fyller vilkårene for beskyttelse eller gis opphold på grunn av andre sterke menneskelige hensyn enn at de står uten forsvarlig omsorg ved retur. Generelt i Norge vil en enslig mindreårig som blir voksen, behandlet som en voksen i asylprosedyren. Dersom en enslig mindreårig får avslag på asyl og har fått vedtak om retur, vil han eller hun bli returnert som voksen.
• Flertallet av EU-landene har ikke en egen strategi for å støtte overgangsperioden fra enslig mindreårig til voksen, men mer enn halvparten tilbyr en eller annen type støtte fram til de har fylt 18. Ytelser og tjenester som er tilgjengelig i overgangen varierer mellom landene - og av og til også mellom regionale og lokale myndigheter innad i et land. De fleste av EU-landene tilbyr likevel overgangsperioder der tjenester og tiltak enten fases ut, eller at spesifikke støtteordninger delvis fortsetter fram til voksen alder. En fjerdedel av landene slutter å gi ytelser og tjenester på 18-årsdagen. Belgia er i gang med å implementere en ny strategi for å støtte overgangen til voksen alder og vil utvide støtten til å gjelde aldersgruppen 18-21 år. Spania gjennomførte i 2021 en omfattende reform overfor enslige mindreårige for å unngå at mange i denne gruppen ender opp i en irregulær situasjon når de blir voksne.
• Nederland har en egen type tillatelse for enslige mindreårige som de kaller «no fault»-oppholdstillatelser. I unntakstilfeller, kan enslige mindreårige under 15 år gis en spesiell type oppholdstillatelse under betegnelsen "no fault", dersom de i løpet av en periode på minst tre år ikke kan returneres av grunner den mindreårige ikke kan lastes for – som f.eks. mangel på tilstrekkelig omsorg i opprinnelseslandet. Denne tillatelsen er gyldig for maksimalt fem år, noe som betyr at den fortsatt kan være gyldig når den enslige mindreårige fyller 18. På grunn av nyere rettspraksis, vil «no fault»-politikken nå justeres i Nederland.
• Heller ikke i Norge er det noen nasjonal strategi som støtter overgangen til voksenlivet for enslige mindreårige. En rapport fra NTNU «Kan ikke reise - får ikke bli: Mottaksliv for tidligere enslige mindreårige på voksenmottak» (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu), har undersøkt hvordan enslige mindreårige med begrenset eller uavklart oppholdstillatelse, opplever situasjonen etter at de fylte 18 år og ble flyttet til voksenmottak. Når denne gruppen flyttes til voksenmottak forventes de å klare seg selv uten noen form for oppfølging fra voksne. Rapporten påpeker også at det har vært lite oppmerksomhet om denne gruppen på politisk nivå.
• Flertallet av EU-landene utsteder returvedtak til enslige mindreårige mens de fortsatt er under 18 år. Av disse er det rundt halvparten som ikke vil implementere returvedtaket før personen fyller 18 år (BG, CZ, FR, IT og SK). I Norge kan enslige mindreårige, som ikke fyller vilkårene for beskyttelse og som har tilgang til forsvarlig omsorg i hjemlandet, få et returvedtak. I så fall kan de søke om støtte til å returnere til hjemlandet.
• Enkelte EU-land, og Norge, har rapportert at det er lite politisk oppmerksomhet rundt (tidligere) enslige mindreårige og få særskilte ytelser og tjenester. Undersøkelsen viser at aldersgrensen for ettervern og støtte til enslige mindreårige som har blitt voksne kan variere mellom 19 og 30 år, og at de som har fått oppholdstillatelse kan fortsette å motta ytelser og tjenester, som f.eks. tilgang til bolig og utdanning eller økonomisk assistanse. Irland rapporterer at de har styrket regelverket som omhandler ettervern for denne gruppen, og at de har rett til å få sine behov vurdert og en tilpasset ettervernplan. Hvilket tilbud får denne gruppen i Norge? I Norge blir enslige mindreårige behandlet som voksne når de fyller 18 år. Enslige mindreårige i Norge som ennå ikke har fått vedtak når de fyller 18 år, har tilgang til skolehelsetjenesten frem til de fyller 20 år, eller til de får avslag på søknaden om beskyttelse. Dette er en gratis tjeneste for alle elever. Kun i tilfeller hvor tidligere enslige mindreårige har mottatt tjenester etter barnevernloven, vurderes ettervern frem til fylte 25 år, etter barnevernloven § 1-3. Ettervern vil først og fremst være aktuelt i saker der ungdommen er bosatt i en kommune. Alle søkere, både enslige mindreårige og voksne, får tilbud om å bo på mottak, også etter endelig avslag på søknaden om beskyttelse, men enslige mindreårige som fyller 18 år vil flyttes til et mottak for voksne. Enslige mindreårige har tilgang til utdanning og til å fullføre videregående skole, så lenge de ikke har mottatt returvedtak. Enslige mindreårige som mottar returvedtak, har ikke tilgang til utdanning ved fylte 18 år, i henhold til opplæringsloven § 3-1.

Eksempler på beste praksis for å lette overgangen til voksenlivet som blir trukket fram i undersøkelsen?

• Nederland har i enkelte kommuner innført fortsatt mottak frem til fylte 21 år av unge voksne. Dette vurderes innført på nasjonalt nivå.
• Forhåndsvurdering av enslige mindreåriges rett til å bli i Frankrike før de fyller 18 år, for å kunne planlegge eventuelle fremtidige behov for ytelser. Frankrike har også økt den økonomiske støtten i denne overgangsfasen og gyldigheten til en oppholdstillatelse som mindreårige varer til dagen før de fyller 19 år.
• Generelt er det flere land som nevner sosialarbeidernes og andre fagpersoners viktige rolle fram til den tidligere enslige mindreårige er i stand til å forsørge seg selv. Det samme gjelder betydningen av mentorskap, språkopplæring og sysselsettingsstøtte, for å styrke kompetansen til tidligere enslige mindreårige og støtte dem i overgangen til voksenlivet.