Last ned:

EMN Inform: Incentives and motives for voluntary departure (eksternt nettsted)

Sammendrag:

EMN Inform: Hvordan motivere til assistert retur?

EMN rapporten (EMN Inform) Incentives and motives for voluntary departure, ser på effekter av virkemidler og mulige motiver for frivillig hjemreise hos tredjelandsborgere. Informasjon som fremkommer er basert på innrapportering fra EUs medlemsland (EUMS) og i tillegg Norge. Med insentiver her, menes informasjon og tilskudd ved retur. Motiver refererer til personlige og kontekstuelle forhold som innvirker på tredjelandsborgerens vurdering av å reise frivillig eller ikke, tilbake til hjemlandet. Det vises innledningsvis til  EU COMs Pact on Migration and Asylum  og EU Strategy for Voluntary Return and Reintegration. Begge dokumentene er styrende for arbeidet med retur, men også ment som en støtte for MS arbeid med å forbedre arbeidet med assistert frivillig retur. Strategien lister for eksempel opp praktiske forslag til å forbedre arbeidet med frivillig retur i EUMS.  

I rapporten vises det til ulike insentiver som eksisterer i regi av EUMS, og sier noe om i hvilken grad en del av disse har effekt på valget av frivillig retur. Her ligger det nok også en utfordring hos det enkelte MS når det gjelder evaluering og vurdering av effekter, det kan skyldes mangel på verktøy for å evaluere, samt at det er mange variabler som bidrar - og det å slå fast en sikker korrelasjon er utfordrende. Videre drøfter rapporten informasjonsarbeidet og hvilken effekt dette arbeidet har for den enkelte for valget om frivillig retur, samt hvorvidt tilgjengelige insentiver har påvirket motivene hos den enkelte for å velge assistert frivillig retur, med eller uten effekt av AVRR programmene. 

Noen sentrale funn:

• Det kommer frem at det er stor variasjon i bruk av insentiver for å fremme assistert frivillig retur. 
  • For eksempel varier cash-tilskuddet ved retur mye bl.a. basert på profil og behovene samt nasjonalitet til utlendingen. 
  • Noen MS har etablert program i noen spesifikke hjemland. 
• Det er et funn at jo mer individuelt tilpassede insentiver/virkemidler til utlendingens behov er, desto større synes effekten å være på motivasjonen for å søke frivillig retur. 
• Informasjon om, men også veiledning for å planlegge retur og reintegrering, synes å ha sterkere effekt på beslutningen om å returnere enn kun å tilby cash- tilskudd ved retur. 
  • Dette er noe UDI har prøvd ut i DRC programmet for somaliere og vurderingen av effekter vurderes som positiv. 
• Insentiver som ligger i AVRR program er ikke nødvendigvis den eller de avgjørende faktorene for å velge assistert frivillig retur. Andre eksterne faktorer som påvirker beslutningen om å velge retur er økonomiske muligheter, sikkerhetssituasjonen i hjemland, sosiale forhold og fare for retur med tvangsmidler. Effekten av nevnte forhold kan være sterkere enn hvordan man vurderer fordelene ved retur og gjør at utlendingen unndrar seg retur, lar være å søke assister retur og evt. blir returnert med tvangsmidler. Hva som vektlegges av fordeler og i hvor stor grad, vil være en vurdering hos den enkelte basert på informasjon person har tilgang til. 
• Det er stor variasjon i informasjonsdeling om og spredningen av ordninger for frivillig retur i medlemslandene. Returrådgivning trekkes frem som en av de beste måtene å informere om programmer og tilskudd ved retur, dvs. at denne metoden fremmer opptak til programmene bedre enn informasjonsarbeid som del av individuell veiledning om assistanse ved retur. 
  • Arbeidsmåter som kan nevnes her er brosjyrer/ leaflets men også målrettet returrådgivning med dedikerte returrådgivere. Jf. ordningen med returrådgivere vi har hatt i mottak frem over flere år frem til og med 2021. 
  • Noen land organiserer informasjonsarbeidet til mottak eller offentlige kommunale instanser, evt. koblet til andre tilbud 
• Det vises også til at det i kartleggingen kom frem lite informasjon om motiver for assistert retur, eller mer spesifikt hvilke faktorer avgjør om en aksepterte assistert retur eller avslår tilbudet. Det igjen gjør det utfordrende å utvikle mer spesifikke motivasjons tiltak, noe som også er en norsk erfaring.