Last ned

EMN report on children in migration (2021) (eksternt nettsted)

Sammendrag

Hva gjør EUs medlemsland for å ivareta barns rettigheter i migrasjonsprosessen?

I 2017 kom EU-kommisjonen med en handlingsplan for å styrke beskyttelsen av barn i migrasjon. EMN-rapporten “Children in Migration: How do EU member states and Norway protect their rights” gir et godt bilde av status for implementering av EU-kommisjonens handlingsplan for å bedre ivareta barns rettigheter innenfor migrasjon, og det er verdifullt med en oversikt over hva som er praksis i andre land.

Et overordnet funn er at flertallet av landene som har deltatt i undersøkelsen, inkl. Norge, har iverksatt mange av EU-kommisjonens krav i handlingsplanen fra 2017 for å ivareta barns rettigheter i migrasjonsprosessen.

Hovedpunkter fra rapporten:

• Flertallet av landene, inkl. Norge, har nå egne prosedyrer for enslige mindreårige og barn i asylprosedyren, og de som jobber med barn har fått tilpasset opplæring for å kunne ivareta barns rettigheter. Norge har i de senere år gjennomført et større kompetanseløft for å øke den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden.
• Det er større variasjon mellom landene i tilnærmingen til grupper av barn i migrasjon som ikke har søkt om beskyttelse.
• De fleste land, inkl. Norge, tilbyr verge/representant til enslige mindreårige i asylprosedyren. Det er vanlig at familier med barn som søker asyl får botilbud sammen med asylsøkere uten barn, mens enslige mindreårige asylsøkere får egne botilbud.
• De fleste land, inkl. Norge, tar i bruk internering av barn, men kun som siste utvei i ekstraordinære situasjoner hvor barnet beste skal være et grunnleggende hensyn.
• Rapporten viser at tilbudet til personer i overgangen mellom mindreårig og voksen ikke har fått den oppfølging som EU kommisjonens anbefaler. Støtten som gis til denne gruppen varierer mye mellom land. Også i Norge har det vært lite oppfølging av enslige mindreårige som er fylt 18 år, og som av ulike grunner fortsatt bor i mottak.
• En svakhet ved rapporten er at den ikke adresserer tvangsretur av barn i familie/barnefamilier, til tross for at nær sagt alle barn som blir tvangsreturnert er sammen med sin familie. Norge/PU har gjennomført betydelig kompetanseheving for iverksettende politi og tiltak overfor barna, som ett av svært få land i Europa.
• I rapporten er det mest fokus på tidlig integrering som en tilnærming til varig løsning. Dette står i kontrast til kommisjonens ønske om fokus på flere muligheter for varige løsninger, herunder retur og reintegrering i hjemlandet.

Litt mer utfyllende (og lenker til forskning):

• I tråd med anbefalinger fra EU kommisjonens handlingsplan har de fleste medlemsland og Norge land egne prosedyrer for enslige mindreårige og barn i asylprosedyren. Det er imidlertid større forskjeller i tilnærmingen til grupper av barn i migrasjon som ikke har søkt om beskyttelse. De fleste land har egne mekanismer og prosedyrer for å identifisere mulige mindreårige ofre for menneskehandel.
• De fleste landende har også tilpasset opplæring for å kunne jobbe med barn og for å kunne identifisere mulig mindreårige ofre for menneskehandel. I Norge har vi fra 2017 til 2020 gjennomført et større kompetanseløft for å øke den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden. Både PU, UNE og UDI har gjennomgått kursrekker i regi av RVTS for bedre å ivareta barns behov og sårbarhet i møte med utlendingsforvaltningen.
• I henhold til handlingsplanen skal barn tilbys et trygt botilbud. På lik linje med Norge tilbyr de fleste landene imidlertid botilbud til familier sammen med øvrige asylsøkere, men egne botilbud til enslige mindreårige. I 2017 kartla Redd Barna hvorvidt ansatte på asylmottak vet hva de skal gjøre dersom de er bekymret for et barn som bor på mottaket og om de er utsatt for vold eller overgrep. Rapporten viser at det er forholdvis gode systemer og retningslinjer på plass. Men ansatte sier at de ikke er godt nok rustet og vet ikke hva de skal gjøre hvis de er bekymret. Kartleggingen kan leses her: Kartlegging av rammene for barns beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep i asylmottak (eksternt nettsted). Denne rapporten følges opp med et nytt prosjekt «Trygghet i mottak» i mottak i 2021.
• I likhet med Norge tilbyr de fleste landene verge/representant til enslige mindreårige i asylprosedyren. Halvparten av landene tilbyr i tillegg verge/representant til enslige mindreårige som ikke har søkt om beskyttelse, men som befinner seg i andre migrasjonsprosesser. I Norge gjennomfører NTNU og Oxford Research en evaluering av representantordningen som skal leveres før sommeren 2021.
• EU kommisjonen løftet frem et behov for fokus på flere muligheter for varige løsninger, herunder retur og reintegrering i hjemland. I rapporten er det imidlertid mest fokus på tidlig integrering som en tilnærming til varig løsning. Her fremheves det at ingen medlemsland har egne strategier for integrering av barn, men en del har likevel egne nasjonale program for integrering av barn gjennom idrett eller kulturelle aktiviteter.
• EU kommisjonen har anbefalt mer støtte, veiledning og oppfølging av ungdom i overgangen fra mindreårig til voksen. Undersøkelsen viser at det er varierende hvilke tilbud denne gruppen får. I noen land får de fortsette å bo på samme botilbud frem til fullført videregående, andre land tilbyr annet botilbud, utdanningsstøtte, psykososial støtte eller økonomisk støtte. Finland har blant annet innført ettervern for enslige mindreårige frem til fylte 25 år (Ilman huoltajaa Suomeen tulleiden nuorten jälkihuollon yläikäraja nousee 25 vuoteen - Työ- ja elinkeinoministeriön verkkopalvelu (tem.fi) (eksternt nettsted)) Norge har lite oppfølging enslige mindreårige som er fylt 18 år og som fortsatt av ulike grunner bor i asylmottak. Norge bør derfor se nærmere på hvilke tiltak andre land har innført som kan forbedre situasjonen til denne gruppen, for i større grad legge til rette i overgangen fra ungdom til voksen med tanke på å sikre god integrering eller raskere retur. NTNU Samfunnsforskning har sett nærmere på denne gruppen i sin rapport NTNU Samfunnsforskning - Kan ikke reise - får ikke bli : Mottaksliv for tidligere enslige mindreårige på voksenmottak (samforsk.no) (eksternt nettsted).
• I en kommentar fra PU, som har ansvar for tvangsreturer i Norge, etterlyses det at temaet ivaretakelse av barn med familie under pågripelse og tvangsretur burde vært adressert i kommisjonens handlingsplan. I EMN rapporten er det kun spesifisert internering i forkant av retur, og litt om tvangsretur av EMA, men ingenting om tvangsretur av barn i familie/barnefamilier. Nær sagt alle barn som blir tvangsreturnert er sammen med sin familie, kun ytterst få er EMA, så det store volumet av barn er i denne gruppen. Denne mangelen sier også noe om hvordan dette temaet generelt er håndtert i Europa, og som også speiler PUs erfaring, nemlig at tvangsretur av barn i familie i liten grad er gjenstand for diskusjon og oppmerksomhet når det snakkes om barn i migrasjon. Barn i familie er særlig sårbare i den forstand at de er prisgitt ivaretagelse og informasjon av sine foreldre, som gjerne er i krise selv ved tvangsretur. Foreldrene er med det ofte i liten grad i stand til å sikre barnas rettigheter, samtidig som at myndighetene overlater mye av dette ansvaret til foreldrene. Norge/PU har hatt en vesentlig satsning på dette området, både ved kompetanseheving for iverksettende politi og tiltak overfor barna, som ett av svært få land i Europa. Denne undersøkelsen viser at EU fremdeles har en lang vei å gå – både når det gjelder satsning på å sikre disse barnas rettigheter og omsorg under tvangsretur, og å ta dette temaet opp til diskusjon.
• Undersøkelser fra NGOer trekker fortsatt frem utfordringer med den praktiske implementeringen av tiltak for bedre beskyttelse av barn og enslige mindreårige i migrasjon.

Solgunn Flatebø Solberg, UDI
Christina Kloster, PU
Stina Holth, UDI