Last ned

EMN studien: «Responses to long-term irregularly staying migrants in the EU and Norway». (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu)

Sammendrag

Systematisk arbeid med retur forhindrer irregulær migrasjon 

I Norge er det bred politisk enighet om at det ikke er ønskelig at mennesker oppholder seg i landet uten oppholdstillatelse. Politikken for å hindre irregulær migrasjon skaper likevel stor debatt.  

Frokostseminaret hadde tema: «Hvordan kan vi unngå irregulær migrasjon?» 

Statssekretær i Justis og beredskapsdepartementet Astrid Bergmål, UDI-direktør Frode Forfang, stortingsrepresentant (V) Ingvild Wetrhus Thorsvik, generalsekretær i NOAS Pål Nesse, og Fafo-forsker Guri Tyldum bidro til en engasjerende debatt om hvordan Norge og andre europeiske land forholder seg til irregulære migranter, og dilemmaene politikken på dette området reiser.  

Den enkeltes ansvar 

Astrid Bergmål åpnet seminaret og ga klart uttrykk for at den nye regjeringen ikke har planer om å endre politikken overfor irregulære migranter. Selv om det er god grunn til å være bekymret for de menneskene som lever irregulært i Norge, fastholdt hun at det er den enkeltes plikt å rette seg etter vedtak om avslag på asylsøknaden og samarbeide om retur til hjemlandet. Ifølge Bergmål er dette den eneste måten vi kan beskytte og opprettholde tilliten til asylinstituttet. Asylinstituttet er ikke en ordning som skal kompensere for vanskelig levekår og manglende fremtidsutsikter. Det er ytterst få som er såkalt «ureturnerbare», og effektive returer forutsetter samarbeid og vilje til retur, la hun til.  

Arbeid med retur er viktig 

Frode Forfang viste til at Norge, sammenlignet med mange andre europeiske land, har jobbet systematisk med retur over flere år, og har innført hurtigprosedyrer rettet mot retur av personer som åpenbart ikke har behov for beskyttelse. Denne gruppen blir raskt returnert til hjemlandet. Dette har ført til at Norge mottar færre irregulære migranter, fra f.eks. land på Balkan, enn mange andre europeiske land. Ifølge Forfang er en større andel av asylsøkerne i Norge fra land der mange har et reelt beskyttelsesbehov. Det er dessuten vanskelig å leve som papirløs i et så gjennomregulert samfunn som det norske, og det er grunn til å tro at denne gruppen er forholdsvis liten sammenlignet med mange andre land. Forsøk på å beregne hvor mange irregulære som faktisk befinner seg i Norge bli lite annet enn gjetninger, ifølge Forfang. 

Engangsløsninger 

Et sentralt spørsmål som ble diskutert, var hvordan Norge og andre land tar i bruk regulariseringsordninger, som f.eks. amnestier eller engangsløsninger, for å gi irregulære migranter lovlig opphold.  

Ifølge Guri Tyldum fra Fafo, fremheves ikke regularisering som en sentral komponent når europeiske migrasjonsmyndigheter skal beskrive tiltak for å redusere omfanget av irregulære migranter. De fleste land i Europa har, eller har hatt, åpninger for at irregulære kan regulariseres. I Norge har det vært en bevisst politikk å ikke belønne personer som klarer å unngå retur, når målet er å få til samarbeid om retur. Like fullt har Norge hatt engangsløsninger som har gitt opphold til spesifikke grupper asylsøkere, f.eks. lengeværende barn og deres familier i 2014 (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu) (regjeringen.no) og ordningen for eldre lengeværende med lang botid høsten 2021 (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu) (regjeringen.no).
  

Permanent regulariseringsordning 

Det humanitære aspektet ved denne tematikken ble også diskutert, og Pål Nesse fra NOAS argumenterte for at en permanent regulariseringsordning med strenge krav oppholdstid, f.eks. minimum 10 års botid i Norge, er bedre enn engangsløsninger. Ifølge Nesse er det lite sannsynlig at en slik ordning vil tiltrekke seg flere irregulære migranter til Norge, eller føre til at flere vil undra seg retur.

Også Ingvild Wetrhus Thorsvik var opptatt av å få fram de humanitære behovene, og understreket hvor sammensatt denne gruppen irregulære er. Mange er sårbare og har ikke tilgang til helsehjelp. De kan ikke arbeide, og det ikke uvanlig at de kommer i avhengighetsforhold til andre for bolig og ulovlig arbeid. Ifølge Thorsvik står Venstre for en politikk som mener man må se på andre regulariseringsordninger, som kan omfatte flere, enn de engangsløsningene vi har hatt i Norge, og viste til at høstens engangsløsning for eldre lengeværende irregulære migranter vil gi svært få mennesker lovlig opphold. 

Med utgangspunkt i denne tematikken har Fafo skrevet to artikler om Europeisk og norsk politikk for å regulere tilstedeværelse av irregulære migranter (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu) og Liv, helse og sikkerhet for irregulære migranter. (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu)

Opptak av Fafo-frokosten kan sees i sin helhet på Fafo-TV. (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu)