EMN rapport: Hvor godt lykkes europeiske land med å integrere ukrainere i arbeidsmarkedet (2024)


Undersøkelsen er en kartlegging av hvor mange ukrainere som har kommet i arbeid i ulike europeiske land. Den peker også på en rekke utfordringer når det gjelder å integrere ukrainere i arbeidsmarkedet og at sysselsettingen påvirkes av mange faktorer.

EMN rapporten Labour migration of beneficiaries of temporary protection from Ukraine (eksternt nettsted) er et samarbeid mellom EMN og OECD.

Undersøkelsen viser at rask integrering i arbeidsmarkedet og selvforsørgelse nå har høy prioritet i de fleste europeiske land. Både fordi det anses som viktig for den enkelte flyktning å være i arbeid og leve mest mulig normalt – uavhengig av oppholdet er midlertidig – men også fordi ytelsene til ukrainerne innebærer store offentlig utgifter for mange land. Undersøkelsen viser en positiv trend, men peker også på en rekke utfordringer når det gjelder å integrere ukrainerne i arbeidsmarkedet. Målinger foretatt 30. sept. 2023 viser stor variasjon mellom land i sysselsettingsraten for ukrainere i yrkesaktiv alder – fra 66% i Litauen til 17% i Norge. Men i slike direkte sammenligninger må vi også ta hensyn til at sysselsettingen påvirkes av flere faktorer, som f.eks. demografiske kjennetegn ved ukrainerne som befinner seg i de ulike landene og særtrekk ved arbeidsmarkedet og økonomien i vertslandet de kommer til.

Rapporten viser til strategier og målrettede tiltak for å få flere ukrainere i jobb, og en økt bevissthet rundt utfordringer som f.eks. mismatch mellom kvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, i tillegg til andre viktige barrierer som omsorgsoppgaver og språkutfordringer. Sosiale rettigheter og ytelsesnivå kan også ha betydning for arbeidsdeltakelsen, men er ikke kartlagt i denne undersøkelsen.

Kort oppsummert viser undersøkelsen følgende:

  • Disse landene har den høyeste sysselsettingsraten for ukrainere (pr. sept. 2023): Litauen (66%), Estland (54%), Nederland (55%),
    Tsjekkia (48%), Luxembourg (41%), Spania (36%), Irland (35%), Frankrike (32%) og Polen (30%).

    Norge (17%) ligger lavest sammen med Belgia (17%), Østerrike (21%), Tyskland (25%) og Sveits (20%). Målingene i EMN rapporten er fra 30. sept. 2023. I følge SSB var sysselsettingsraten i Norge på 19% i mars 2024, se tabell nedenfor. Den svake økningen kan delvis skyldes de høye ankomstene til Norge høsten 2023, hvorav de fleste er i Introduksjonsprogrammet. Siden rapporten ble publisert har andelen i Norge økt til 27,4 % per juli 2024.
  • Det er utfordrende å sammenligne ukraineres sysselsettingsrate mellom land. Den demografiske sammensetningen i det enkelt land har stor betydning for hvor mange som er i arbeid, som f.eks. kjønnsbalanse, aldersfordeling (hvor mange som er i yrkesaktiv alder) og andelen familier vs. enslige. Dette har igjen betydning for hvor mange som har omsorg for små barn og gamle foreldre. Utdanningsnivå, språkkunnskaper og størrelsen på nettverk/diaspora er også viktige indikatorer. Likeledes vil trekk ved selve arbeidsmarkedet spille en rolle, f.eks. størrelsen på den såkalte migrantøkonomien, hvor mange jobber som er tilgjengelig for kvalifiserte/faglærte versus ufaglærte, der kravene til språkferdigheter er lavere.
  • De er betydelig usikkerhet knyttet til referansepopulasjonen når landene beregner sysselsettingsrater, fordi antall registrerte ukrainere med midlertidig beskyttelse mest sannsynlig ikke nøyaktig gjenspeiler det faktiske antallet som er i landet på et bestemt tidspunkt. Mange flyktninger pendler mellom Ukraina og vertslandet, eller de forlater landet uten å avregistrere seg. Mange europeiske land har dessuten dårlig datakvalitet. Noen land skiller ikke ut ukrainere som var i landet før krigen startet, og ledighetstallene tar ikke hensyn til om det dreier seg om arbeid på heltid, deltid, selvstendig næringsdrivende eller fjernarbeidende. Det kan også ta lang tid før de sist ankomne blir inkludert i datamaterialet
  • IOM- og OECD rapporter viser at ukrainere integreres raskere i arbeidsmarkedet enn andre flyktninger, men det er store forskjeller mellom land. Omsorgsoppgaver og språkproblemer er de største barrierene for å komme i arbeid. En kartlegging fra IOM juni 2023 viser at 48% av ukrainerne som ikke var i arbeid, og som heller ikke var arbeidssøkende, begrunnet dette med at de hadde omsorgsansvar for barn og gamle foreldre. Blant de som var aktive jobbsøkere, var språk den største barrieren. Andre forhold som ble nevnt var få jobber å søke på i området de bodde, helseutfordringer og diskriminering.
  • Rapporten fra Oslo Met/NIBR: Reception, resettlement and integration of Ukrainian refugees in Norway (eksternt nettsted) viser tilsvarende funn knyttet til arbeidsmarkedet i Norge. Språkopplæring og språkkompetanse har vært en sentral utfordring for den ukrainske integreringen. Bare 1/3 (36%) av ukrainerne som kommer til Norge har grunnleggende engelskkunnskaper. De første kohortene viste høyere engelskkunnskaper, men tallet har gradvis gått ned i nyere kohorter. Kun 8% mener de har oppnådd B2-nivå gjennom introduksjonsprogrammet. De mener at ett år med språkopplæring ikke er nok til å oppnå tilfredsstillende kompetanse i norsk. Det rapporteres om at manglende språkferdigheter begrenser mulighetene for jobb. For eksempel forteller noen intervjuobjekter at det er vanskelig å kombinere jobb med språkopplæring fordi tiden ikke strekker til.
  • Mismatch mellom kompetanse og jobbtilbud Pr. september 2023, var ukrainere med midlertidig beskyttelse primært ansatt i sektorene: Overnatting- og serveringsvirksomhet, helse- og sosialtjenester, tjenesteyting, industri og varehandel. Andre sektorer er landbruk, skogbruk og fiske. I Luxembourg er dessuten mange ukrainere ansatt i renhold og som hushjelp. I Tsjekkia er de fleste ukrainere ansatt i industri, i stillinger som ufaglærte.

    Disse sektorene samsvarer ikke nødvendigvis med ukrainernes kvalifikasjoner eller utdanningsprofil, noe som fører til mismatcher mellom kompetanse og arbeidsoppgaver. Det er også kjent at det ofte er en mismatch mellom utdanning og tidligere arbeidserfaring. Data fra de ulike landene indikerer at ukrainere har et relativt høyt utdanningsnivå sammenlignet med andre flyktninggrupper. Det er derfor ekstra viktig å være bevisst på både språkbarrierer og mismatch for å kunne legge til rette for effektiv arbeidsintegrering. En undersøkelse gjennomført i Tyskland viste at 68% hadde høyere utdanning eller universitetsutdanning, men halvparten hadde jobber under dette nivået.
  • Det er mange fellestrekk i måten ulike land har håndtert flyktningene fra Ukraina på, sammenlignet med andre flyktninggrupper. Eksempler på dette er umiddelbar tilgang til arbeidsmarkedet (som følger av TPD og andre tilsvarende nasjonale bestemmelser), ekstra fokus på språkopplæring, tiltak for å bøte på kvalifikasjons-mismatch samt støtte til godkjenning av utdanning og kvalifikasjoner. Litauen, som har en sysselsetningsrate på 66%, tilbyr gratis språkopplæring, og har i tillegg senket kravene til språknivå (i en toårsperiode) for enkelte yrker som vanligvis krever det.

    De fleste land har gjennomført en blanding av tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak og mer målrettede tiltak for å få ukrainere i arbeid. En overgang fra arbeidsledighet til selvforsørgelse ble av flere omtalt som ledd i en generell politisk strategi overfor flyktninger.
  • Mange OECD-land utenfor EU, inkludert Island, Japan, New Zealand, USA og Norge, har innført eget nasjonalt regelverk for ukrainere med ønske om å legge til rette for rask inntreden i arbeidsmarkedet. Dette har gjort det mulig for ukrainere å begynne i jobb mye tidligere sammenlignet med andre flyktninger. I noen tilfeller er det gitt automatisk adgang til arbeidsmarkedet mens i Canada, Island og Sveits, må nyankomne fra Ukraina først få en arbeidstillatelse før de får lov til å jobbe. Men også i disse landene blir prosedyrene ofte håndtert i et hurtigspor.
  • Sveits og UK: Integreringen av ukrainere i arbeidsmarkedet i Sveits har gått langsommere enn i en del andre land, men var oppe i 20% i sept. 2023, som var høyere enn f.eks. Norge og Belgia.

    Ved utgangen av 2023 var det ca. 200 000 ukrainere i UK. UK har rapportert om en sysselsettingsrate på 52% ved en måling i mai 2023. Selv om det er en del mismatch når det gjelder utdanning og arbeid i UK, var nesten halvparten sysselsatt i samme sektor som de var i Ukraina, dvs. i service bransjen.
  • Svak økning av andelen i jobb i Norge: Hvor mange ukrainere med midlertidig beskyttelse er i jobb i Norge? – SSB (eksternt nettsted). 1 av 5 ukrainere i alderen 20–66 år og som har innvandret til Norge etter Russlands invasjon er i jobb pr. mars 2024. Det utgjør over 7 600 personer, andelen som var i jobb i mars var 19.2%. Om lag 650 flere er i jobb sammenliknet med forrige måned.

    Siden rapporten ble publisert har andelen i Norge økt til 27,4 % per juli 2024. Nå er det 1 av 4 i alderen 20–66 som er i jobb.

Fant du det du lette etter?