Last ned hele rapporten

A sense of control: Why rejected asylum seekers move out of reception centres (pdf, 208 kB)

Sammendrag

Denne rapporten er en re-analyse av kvalitative data fra Fafo-prosjektet No way in, no way out: A study of living conditions of irregular migrants in Norway (Øien og Sønsterudbråten 2011). Både denne rapporten og det forrige prosjektet har vært finansiert av Utlendingsdirektoratet (UDI). Den opprinnelige rapporten var basert på kvalitative intervjuer med tjueni irregulære migranter med ulike nasjonaliteter og i ulike aldre, som alle hadde opplevd å få avslag på asylsøknaden. Formålet var å skape kunnskap om irregulære migranters levekår sett fra deres perspektiv. I denne re-analysen er derimot målet å utforske motivene avviste asylsøkere har for å flytte ut av mottakene.

Mens målet med denne rapporten er å finne ut hvorfor avviste asylsøkere flytter ut av mottakene, er det å forstå årsakene til hvorfor folk fortsetter å bo i mottak i samme situasjon en uvurderlig innfallsvinkel til å problematisere motivasjonene også for de som flytter ut. Begge typer avgjørelse innebærer utfordringer, noen er like og andre forskjel-lige, men alle kaster lys på beslutningsprosessen som er involvert når man skal bestem-me seg for hva man skal gjøre hvis ens søknad om asyl blir avvist.

Endringer i policier fra 2004 til 2012 om hvilke velferdsordninger og botilbud asylsøkere med endelig avslag og irregulære migranter skal tilbys, hadde påvirket de respondentene som hadde vært i Norge lengst. Dette var ikke i seg selv et motiv for å flytte ut, men avslaget på asylsøknaden hadde vært den opprinnelige grunnen til at per-soner med endelig avslag som oppholdt seg i Norge mellom 2004 og 2012 flyttet ut, når mulighetene denne gruppen hadde for å bo i ordinære mottak var begrenset.

I re-analysen av data fra vår tidligere studie, kom det fram at det gjerne var i peri-oden mellom det første avslaget fra UDI (som de fleste hadde klaget på) og det endelige avslaget fra UDI, at de vi intervjuet enten hadde flyttet ut eller begynt å vurdere hva som ville skje hvis de fikk et endelig avslag. Denne perioden kan dermed betraktes som et beslutningsøyeblikk for om man skal eller ikke skal forlate mottaket.

Funnene i re-analysen fremhever at årsaken til at (avviste) asylsøkere flytter ut av mottakene er blandede. Vanlige motiver som ble oppgitt for å flytte ut av mottak var:

• Å unngå uttransportering
• Å skaffe seg arbeid og på den måten å slippe unna den passiviteteten mottakslivet representerte for dem
• Å få frihet til å velge hvem de ville leve med og ikke
• Plasseringen av mottaket
• Å prøve å få kontroll over sin egen situasjon

Grunner andre respondenter oppga for hvorfor de hadde valgt å bli boende på mottak var at:

• Det ga tilgang til et minimum av velferd
• Sendte et signal om at man forholder seg til gjeldende regler
• Man ønsket å være på god fot med myndighetene og "systemet"
• Et håp om at de med tid ville oppnå lovlig opphold
• De ikke kunne forestille seg at et liv utenfor mottaket var mulig uten lovlig opp-hold på grunn av de kostnader dette ville innebære.

Å bo utenfor asylmottak og dermed være uten økonomisk støtte ble opplevd som vans-kelig for alle de irregulære migrantene vi intervjuet. Å ha ansvar for barn eller andre slektninger gjør hverdagslivets utfordringer enda flere. De fleste av de med omsorgsan-svar valgte derfor å bo i asylmottak. Det var en klar tendens i det empiriske materialet at det å ha en familie gjorde det mer sannsynlig at folk ble boende i asylmottak, fordi det ville være vanskelig for dem å klare å opprettholde selv et minimum av anstendig leve-standard hvis de flyttet ut.

Livet utenfor mottaket innebar utvilsomt en rekke utfordringer, men etter å ha flyttet ut var det svært uvanlig å flytte tilbake igjen.

Utført av: Fafo

Bestilt av: UDI