Les rapporten

Assistert retur til Nigeria (pdf, 1,1 MB)

Sammendrag 

Financial Support for Return (FSR-programmet) og returprogrammet for sårbare grupper (VG-programmet) er to av flere støtteordninger for personer som returnerer assistert til sitt opprinnelsesland. Deltakere i det generelle FSR-programmet mottar kun kontanter etter retur til sitt opprinnelsesland, mens deltakere i programmet for sårbare grupper mottar kontanter foruten tett oppfølging og rådgivning etter retur. Begge ordningene er ment å bidra til at personer uten oppholdsgrunnlag returnerer på en verdig og trygg måte. 

Med utgangspunkt i Nigeria som opprinnelsesland, skal FoU-studien gi kunnskap om i hvilken grad FSR-programmet motiverer asylsøkere og personer uten oppholdsgrunnlag til å velge assistert retur. Hvilken nytteverdi den økonomiske støtten har for reintegrering i Nigeria er også sentralt i studien. Vi ønsket videre å få økt informasjon om utfordringene sårbare migranter møter etter retur til Nigeria. Kunnskapen fra studien skal brukes i videreutvikling av FSR-programmet og programmet for sårbare grupper.  

Leder for studieprosjektet er May-Len Skilbrei ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi, Universitetet i Oslo. Forskerteamet har i tillegg bestått av Erlend Paasche (Institutt for fredsforskning – PRIO) og Sine Plambech (Danish Instiute for International Studies – DIIS).

Gjennomføring av studien

Norgesdelen av studien er basert på intervjuer med nigerianere i Norge, utlendingsmyndigheter, IOM Oslo, mottakspersonale, ROSA-medarbeidere foruten ulike frivillige organisasjoner. Det er også utført registersøk i UDIs database. To feltarbeid ble utført i Nigeria i 2015. Feltarbeidet inkluderte intervjuer med 16 returnerte fra Norge, og 18 returnerte fra andre europeiske land. Det ble også gjort intervjuer med organisasjoner som på ulike vis står for retur og reintegrering av returnerte nigerianere. I tillegg inneholder studien en gjennomgang av eksisterende, europeisk forskning på nigerianere og migrasjon til Europa. 

Hovedfunn

Gruppen kjennetegnes av at relativt få velger assistert retur. De aller fleste får avslag på søknaden om beskyttelse, og mange tvangsreturneres av politiet etter utreisefristens utløp. For mange nigerianere framstår ikke valget om assistert retur som aktuelt før de ser at tvangsretur er en reell mulighet. 

Gruppen hadde manglende tillit til nigerianske og norske myndigheter. Tydelig kommunikasjon rundt returprosessen er spesielt viktig for å skape forutsigbarhet for denne gruppen. Den viktigste årsaken til valget om assistert retur er en opplevelse av en forverret situasjon i Norge.  

Flere returnerte beskrev en situasjon med krevende forpliktelser etter retur.  Spesielt gjelder dette kvinner som har vært ofre for menneskehandel, og mange har pådratt seg betydelig gjeld i forbindelse med reisen til Europa. For å kunne reetablere seg i Nigeria er det en forutsetning at de ikke lenger har gjeld og forpliktelser. 

Trygghet, forutsigbarhet, kunnskap og kvalifikasjoner er grunnleggende forutsetninger for at returnerte skal kunne gjennomføre en vellykket reetablering i Nigeria. Den utbredte hverdagskriminaliteten i deler av Nigeria kan by på ekstrautfordringer når returnerte skal starte opp levedyktige reintegreringsforetak etter retur. Oppfølging fra potensielle samarbeidspartnere som er spesielt kjent med utfordringer og muligheter lokalt i Nigeria vil i flere tilfeller kunne lette reintegreringsprosessen ytterligere. Rapporten indikerer anbefalinger i retning av å inngå samarbeid med lokale NGO`er som COSUDOW og Idia Rennaisance.  

Hvordan skal UDI følge opp rapporten?

Rapporten bidrar til kunnskapsbygging på returfeltet. Rapporten  inneholder konkrete forslag til tiltak som UDI vil ta standpunkt til i det videre utviklingsarbeidet med returprogrammer og støtteordninger.