Les rapporten

Effekter av tvangsreturer for assistert retur (pdf, 1,2 MB)

Sammendrag

På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet har Oslo Economics analysert effekten av tvangsreturer på valget om å søke assistert retur blant utreisepliktige på norske asylmottak. Analysene viser en positiv statistisk sammenheng mellom gjennomførte tvangsreturer og nye søknader om assistert retur.

Analysene viser også at gjennomførte tvangsreturer henger sammen med økt sannsynlighet for at utreisepliktige i de samme mottakene forsvinner. Det kan likevel se ut som betydningen av tvangsreturer er større for assisterte returer enn for forsvinninger ettersom de estimerte sammenhengene både er større og ser ut til å virke over lengre perioder når det kommer til assisterte returer.

Fokus i rapporten er på asylsøkere i mottak som har fått endelig avslag på asylsøknaden. Asylsøkere som ikke har tillatelse til å oppholde seg i Norge, og som har fått en utreisefrist, har ifølge utlendingsloven en plikt til å forlate landet. For disse personene finnes det tre muligheter for retur:

• Ordinær retur (egenorganisert retur): asylsøkerne reiser frivillig til sitt opprinnelsesland, uten bistand fra norske myndigheter
• Assistert retur: norske myndigheter bistår i hjemsendelsen, og gir i de fleste tilfeller en økonomisk kompensasjon til asylsøkerne som reiser
• Tvangsretur: asylsøkere med avslag på asylsøknaden blir sendt ut av landet av norsk politi

Analysene viser at det eksisterer en positiv sammenheng mellom assisterte returer og tidligere gjennomførte tvangsreturer av personer bosatt i samme asylmottak. Den statistiske analysen viser at et individ eller en familie med utreiseplikt som oppholder seg i et asylmottak har en større tilbøyelighet enn ellers til å søke om assistert retur i perioder som følger én eller flere tvangsreturer ved samme asylmottak.

Analysene viser også en positiv sammenheng mellom tvangsreturer og forsvinninger fra samme asylmottak. Forsvinningene er i denne sammenheng definert som at asylsøkere med utreiseplikt flytter fra et asylmottak og ikke registreres som beboere på noe asylmottak i de påfølgende tolv måneder. Sammenhengen forteller oss at asylsøkere med utreiseplikt har en større tilbøyelighet enn ellers til å forsvinne fra asylmottaket de oppholder seg i dersom én eller flere tvangsreturer er gjennomført fra samme asylmottak innenfor den samme måneden.

Sett i sammenheng med hverandre indikerer resultatene at gjennomføringen av tvangsreturer kan ha både positive og negative ringvirkninger, sett fra norske utlendingsmyndighetenes sitt ståsted. Vi kan peke på en positiv sammenheng mellom gjennomførte tvangsreturer og assisterte returer, men tvangsreturer assosieres også med forsvinninger fra samme asylmottak.