Last ned hele rapporten 

Forholdet mellom politiet og UDI i behandlingen av søknader om opphold (pdf, 1,1 MB)

Sammendrag

Rapporten gir  anbefalninger på seks ulike områder:

• Overordnet styring: Fastere dialog mellom direktoratene om utvikling innen oppholds- og migrasjonsområdet, mål og resultater, ressursdisponering, prioritering kompetansebygging, oppgaveløsning og rapportering.
• Rapportering: Definere rapporteringsrutiner med felles og periodiske rapportuttrekk innen saksmengde/sakstyper, saksbehandlingstider, produktivitet, osv. Dersom man skal forbedre styringen og skape mulighet for dialog om utviklingen innen saksområdet, vil det være nødvendig å bygge på konkret kunnskap og felles forståelse av situasjonen innen sakstypene mellom UDI og politidistirktene.
• Samhandling: Gjennomføre faste samhandlingsmøter mellom OPA og politidistriktene for å drøfte utfordringer og eventuelle uenigheter om praksis, saksflyt, kommunikasjon, mv. De fleste problemstillinger som i dag skaper "støy" i kommunikasjonen mellom UDI og politidistirktene, bør kunne løses ved tettere dialog og kunnskap om hverandres behov og synspunkter.
• Kompetanseoverføring: I tillegg til den kompetanseoverføringen som gjennomføres via regelverksdatabasen, meldinger, mv, bør det gjennomføres noe mer opplæringsaktiviteter, temamøter, mv.
• Flaskehalser/saksflyt: Den vesentlige årsaken til dobbeltarbeid og flaskehalser er liggetid og oppdatering av nødvendige opplysninger. Det er derfor viktig at saksmengde/produktivitet ikke fører til voksende bunker av ubehandlede sakers om legges i silo uten særlig god sortering ved mottak. Gjennom bedre rapportering bør det være et mål at både UDI og politiet har mulighet til å reagere relativt raskt med korrektive tiltak dersom endringer i saksmengde/ressurser fører til lengre saksbehandlingstider i UDI eller ved enkelte poltidistrikt. For å sikre/forbedre kvaliteten på de opplysningene som ligger ved saken ved mottak/registrering, bør det gjennomføres en felles utredning om tiltak som kan fobedre søkerens evne til å sikre at tilstrekkelige opplysninger ligger ved saken. 
• Elektronisk samhandling: Utvikling av IT-systemene i retning av elektronisk saksbehandling vil i første rekke bety større frihet til å organisere samhandlingen mer fleksibelt, både ved å utvikle større grad av søkermedvirkning i ekspedisjonssaker og mulighet til å gjennomføre "tyngre" saksbehandling ved spesialisering uavhengig av sted/geografi. selv om slike løsninger vil kunne redusere tidsbruk i forhold til postgang mellom etatene mv, vil det antakelig særlig være muligheten til å kunne utnytte ressurser og kompetanse merr hensiktsmessig som vil kunne resultere i økt produktivitet og kvalitet. 

Utført av: Pricewaterhousecoopers

Bestilt av: UDI