Last ned

Levekår for barn i asylsøkerfasen (pdf, 2,7 MB)

Dokumentasjonsrapport som beskriver data som er samlet inn og metoder for å analysere dem (eksternt nettsted)

Bakgrunn

Oppdraget er en del av oppfølgingen av stortingsmeldingen Barn på flukt (Meld. St. 27 2011-2012), der oppfølging av asylbarns levekårssituasjon er et sentralt punkt.

«[…]Regjeringen ønsker et godt og tilrettelagt aktivitetstilbud for barn i mottak. For 2012 er det etablert en egen tilskuddsordning som skal sikre at barn i asylmottak får en meningsfull hverdag og en så normal barndom som mulig innenfor rammene av et mottak. Det er et mål at barna skal være i fysisk aktivitet og at de skal tilegne seg ferdigheter gjennom forskjellige aktiviteter. Regjeringen vil følge med på barnas levekår i mottak, herunder hvordan ulike offentlige tjenester som helse og barnevern ivaretar barna. Regjeringen vil ta initiativ til at situasjonen til barn i mottak kartlegges og evalueres med jevne mellomrom.»

Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet. NTNU Samfunnsforskning har vært ansvarlig for gjennomføringen, i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

Målgruppe

Levekårsundersøkelsen omfatter alle barn under 18 år som er asylsøkere, både de som lever med omsorgspersoner og enslige mindreårige asylsøkere. Undersøkelsen omfatter både omsorgssentre drevet av Barne-, familie- og ungdomsetaten (Bufetat) og barn som bor i asylmottak eller avdelinger for enslige mindreårige drevet av driftsoperatører på vegne av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Formålet med undersøkelsen

Målsetningen med oppdraget har vært todelt:

1. Identifisere aktuelle problemstillinger og utarbeide design for levekårsundersøkelse som departementer kan ta i bruk jevnlig for å innhente kunnskap om levekår for målgruppen.
2. Gjennomføre første levekårsundersøkelse for målgruppen.

Formålet med levekårsundersøkelsen har også vært å kartlegge og identifisere omfanget og kvaliteten av tjenester og tiltak til barn i asylsøkerfasen, herunder både lovpålagte og andre offentlige tjenester fra sektormyndigheter, og tilbud som gis fra utlendingsmyndighetene eller barnevern som en del av botilbudet. Levekårsundersøkelsen skulle belyse ulike problemstillinger på områder som berører barn i asylsøkerfasen.. Barns egne synspunkter skulle være en del av levekårsundersøkelsen.

Analysen av undersøkelsen skulle omfatte en vurdering av barne- og flyktningfaglig kvalitet, organisering, samarbeid og ressursutnyttelse, samt identifisere sviktsoner og god praksis. Det skulle innhentes statistikk over antall og andeler barn. Undersøkelsen skulle også identifisere områder der det var behov for mer statistikk og kunnskap.

Hovedfunn i rapporten

Rapporten belyser levekår for barn i mottak ut fra en rekke ulike aspekter som omsorgssituasjonen, boforhold, oppfølging, aktivitetstilbud, sosiale nettverk, informasjon og medbestemmelse.

Ivaretakelse av barnas behov for trygghet, stabilitet og forutsigbarhet har vært et sentralt tema i prosjektet. Barnas egne beskrivelser viser hvordan usikkerheten følger med dem i de fleste situasjoner – både på dagtid og på nattestid. De beskriver hvordan usikkerheten gjør det vanskelig å få sove, de har mareritt og de bekymrer seg mye. Spørreskjemaundersøkelsen blant barn i skolealder viser også klart at det er på dette punktet asylbarna skiller seg mest ut sammenlignet med andre barn. De skårer høyt på bekymringer, stress og emosjonelle problemer.

Det er imidlertid også et nokså entydig funn at en mest mulig normalisert hverdag er viktig for å motvirke disse stressfaktorene. Barnehage, skole og fritidsaktiviteter løftes her fram som det mest sentrale. Alt som bidrar til å normalisere hverdagen er med på å skape en best mulig omsorgssituasjon.

Kapittel 9 i rapporten gir en grundig oppsummering av funnene og gir anbefalinger for det videre arbeidet. Presentasjonen av funn og anbefalinger er i hovedsak sektorvis.

Hvordan skal UDI følge opp rapporten?

UDI vil gå gjennom rapporten i samarbeid med de berørte sektormyndigheter og vurdere hvordan anbefalingene skal følges opp.