Last ned hele rapporten

Normative European Jurisprudence in a Refugee and Migration Context (pdf, 2,9 MB)

Sammendrag

Denne studien omfatter sammendrag og analyse av viktige dommer innen asyl- og innvandringsfeltet fra EUdomstolen hvor EU-domstolen har fortolket bestemmelser i Statusdirektivet, Prosedyredirektivet, Mottaksdirektivet, Dublin II-forordningen og Returdirektivet. Når det gjelder Familiegjenforeningsdirektivet og Oppholdsdirektivet har forfatterne valgt ut noen prinsipielle og aktuelle dommer.

Norge er nært knyttet til EU gjennom Schengensamarbeidet, Dublinsamarbeidet og EØS-avtalen og denne tilknytningen gjør at vi er rettslig bundet av det såkalte ”Schengen acquis”, Dublin II-forordningen, Returdirektivet og Oppholdsdirektivet. Forpliktelsene fremgår av Utlendingsloven 2008. Selv om Norge ikke er bundet av alle EU-instrumentene innen asyl og innvandringsfeltet, er fortolkningen også av disse regelverkene derfor viktig for oss. Flere av problemstillingene som domstolen har tatt stilling til har også vært oppe til vurdering i norsk utlendingsforvaltning eller i det norske domstolssystemet.

Utlendingsloven gjenspeiler på flere områder EU-regelverket. EU-medlemslandene er dessuten bundet av de samme internasjonale forpliktelsene som Norge, som Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). EU-domstolens og EU-medlemslandenes forståelse av disse vil derfor kunne være av betydning også i Norge.

I tillegg har regjeringen en klar målsetning om at norsk asylpraksis og migrasjonspolitikk i hovedsak skal samsvare med andre sammenlignbare land som i all hovedsak er bundet av EU-regelverket. Kunnskap om EU-domstolens fortolkning er en forutsetning for å forstå europeiske lands praksis. En hovedanbefaling fra forfatterne av denne studien er derfor at norske utlendingsmyndigheter følger avgjørelsene fra domstolen nøye. Slik man allerede har sett, vil disse kunne ha innflytelse i relasjon til norsk rettsanvendelse selv om Norge ikke er direkte forpliktet.

Utført av: Institute for social research

Besilt av: Justisdepartementet