Rapporten viser hvordan innholdet i konseptet har utviklet seg frem til i dag og gir en oversikt over hvordan medlemsland i IGC (Intergovernmental consultations on migration, asylum and refugees) har implementert dette konseptet i nasjonalt regelverk og hvordan de bruker det i praksis.

Rapporten ser nærmere på praksis i Hellas, Nederland og Norge og omhandler også diskusjonene som nå pågår i EU.

Les rapporten

The concept of safe third countries – Legislation and national practices (pdf, 1,9 MB)

Sammendrag

Konseptet ʻtrygge tredjelandʼ har vært en del av den internasjonale asyldiskursen i mange år. Informasjon fra medlemslandene i Intergovernmental Consultations on migration, asylum and refugees (IGC) og medlemslandene i EU viser imidlertid at konseptet brukes i relativt få saker. På bakgrunn av dette kan man si at konseptet har liten praktisk betydning.

Ser man nøyere på den politiske, juridiske og praktiske utviklingen de to seneste årene, kommer man derimot til en annen konklusjon, nemlig at konseptet har hatt en politisk oppblomstring og at det i 2017 er mer på moten en noen gang før. Konseptet er institusjonalisert i EU-retten og er en viktig komponent i politiske dokumenter på EU og nasjonalt nivå som omhandler fremtidig migrasjonshåndtering. Konseptet har nylig blitt brukt på store sakskomplekser i Hellas og Norge, det er etablert praksis i Australia og et høyst relevant konsept i Canada.

En konklusjon som kan trekkes på grunnlag av utviklingen de to siste årene og erfaringene fra Norge og Hellas, er at hvis det er en sterk politiske vilje, enten nasjonalt eller på EU nivå, så kan konseptet om trygge tredjeland anvendes i bestemte situasjoner.

Konseptet er nå gjenstand for ytterligere rettslig utvikling, både gjennom revisjonen av prosedyredirektivet, saker som bringes fram for nasjonale domstoler, EMD og EU-domstolen, men også på nasjonalt nivå gjennom at saksbehandlere starter å bruke bestemmelsen i enkeltsaker, jf. Nederland.
I etterkant av EU-Tyrkia erklæringen jobbet greske myndigheter og det europeiske asylstøttekontoret EASO sammen i Hellas på en unik måte, blant annet for å få på plass en prosedyre med vurdering av Tyrkia som trygt tredjeland. Dette praktiske samarbeidet har også bidratt til å utvikle konseptet.

Tilstedeværelse av politisk vilje er en forutsetning for at konseptet skal være et viktig verktøy i fremtidig migrasjonshåndtering og for å sikre effektiv implementering. Hvor effektivt det vil være for medlemsland å bruke konseptet avhenger også av om det finnes en klar og enkel rettshjemmel, i tillegg til etablert rettspraksis. En forsikring om at søkerne blir tatt tilbake til et tredjeland er også viktig for å få til en effektiv implementering.

Utført av: Charlotte Mysen

Bestilt av: Justis- og beredskapsdepartementet