I Norge har familieinnvandring vært den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere de siste 30 årene. De økonomiske kravene/underholdskravene som stilles i familieinnvandringssaker har blitt endret flere ganger de siste 20 årene.    

Prosjektet er todelt. Del én er en oppfølging av rapporten Effekter av krav om forsørgelsesevne ved familiegjenforening fra 2010 - hvor det ble funnet betydelige effekter av underholdskravet i de første årene etter innvilgelse av oppholdstillatelse. Rapportens del to er en evaluering av innstramningene som ble innført i forbindelse med den nye utlendingsloven i 2008. Denne delen ser spesielt på effekter relatert til selvforsørgelse og integrering, som var to av fire uttalte formål bak lovendringene. Rapporten er kvantitativ og basert på registerdata koblet sammen på individnivå. Den omhandler i hovedsak familieinnvandring med utlending med oppholdstillatelse som er gitt etter søknad om beskyttelse.   

Last ned hele rapporten (pdf, 1,1 MB) 

Rapportens hovedkonklusjon er at strengere krav til forsørgerevne har klare konsekvenser for antallet personer som får oppholdstillatelse i Norge gjennom familieinnvandring. Det har vært et betydelig fall i antall søknader og faktiske gjenforeninger. Innstramningene har altså ikke ført til atferdsendringer i form av bedre integrering og økt arbeidsmarkedsdeltakelse.  

Forskerne finner at den positive effekten man i 2010-rapporten så på arbeidsmarkedsutfall i familiegjenforeningssaker hvor det ble stilt underholdskrav, ikke vedvarte. I et lengre perspektiv gikk den over. Tallene er tydeligst i saker der mannen i forholdet er den som kom først til Norge. I denne gruppen er det tydelig at endringen i regelverket ikke lenger har noen effekt etter de første fem årene. 

Både den første og den andre delen av studien viser at resultatet av at færre får familieinnvandring med ektefelle, er at familiestatusen på lang sikt også påvirkes. Endringene fører til at det blir en større andel som lever alene uten partner. Studiene av regelverksendringene som ble gjort i forbindelse med ny utlendingslov (del to av studien) viser i tillegg at det etter endringene er færre menn som blir fedre til norske barn.  

For øvrig viser studien at det er en svært liten andel av de som har oppholdstillatelse i Norge etter søknad om beskyttelse, som får innvilget søknad om familieetablering med ny ektefelle.  

Til slutt i studien har man sett på hvordan regelverksendringene har påvirket omfanget av familieetablering for andre grupper enn de som har opphold etter søknad om beskyttelse. Funnene i dette kapittelet viser at andelen søknader og innvilgede oppholdstillatelser også i for disse gruppene faller prosentmessig, og at endringene i 2010 bidro til å forsterke denne utviklingen.