Fra Ukraina:

Det er utarbeidet tre scenarioer og et planleggingstall for antall fra Ukraina som vil søke beskyttelse. Anslagene omfatter ukrainske borgere og andre som omfattes av kollektiv beskyttelse. Det er gjort en samlet vurdering av hvor mange som kommer uavhengig om de er overført fra andre land med myndighetshjelp eller reist til Norge på egenhånd.

Flyktninger fra Ukraina i 2023

• Lavt scenario: 10 000 - 20.000
• Mellomscenario: 30.000 - 50.000
• Høyt scenario: 80.000 – 120.000
• Planleggingstall: 40.000 hvorav 400 antas å være enslige mindreårige

For 2024 har vi en planleggingsprognose på 10 000 flyktninger fra Ukraina. Anslaget er svært usikkert, og vår vurdering tilsier et mulighetsrom på mellom 2 000 og 120 000. Anslaget på 10 000 tilsier at det ikke er en løsning på konflikten i 2024 og at ukrainere fortsatt får innvilget kollektiv beskyttelse. Men anslaget forutsetter også en viss positiv utvikling i Ukraina og at vi ikke får en stor sekundær flytting fra andre europeiske land til Norge.

For nærmere beskrivelse av scenarioene se rapporten, Tre ulike scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina.

Asylsøkere fra andre land:

For 2023 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 5 000. Planleggingstallet er satt opp fra 4 000 fra forrige gjennomgang.

For 2024 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 5000.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 800 i 2023 og 2024.

Det internasjonale migrasjonsbildet vil over tid variere og dermed også hvilke faktorer som antas å påvirke antallet asylsøkere til Norge. De forgående årene har den viktigste faktoren vært knyttet til ulike smitteverntiltak som ble satt i verk på grunn av covid-19-pandemien. Vi kan ikke utelukke at det kan innføres nye reiserestriksjoner, men legger til grunn at pandemien og smitteverntiltak i liten grad vil påvirke antall asylsøkere fremover.

For antallet asylsøkere fra andre land enn Ukraina, anser vi følgende faktorer som viktige:

• Utviklingen i land vi tradisjonelt har mottatt mange flyktninger fra og land med stor flyktningebefolkning
• Utviklingen i antallet migranter som tar seg ulovlig inn i Schengen
• Grad av Schengen-interne grensekontroller
• Mulige nye reiseruter / smuglerruter
• Muligheter for å reise ulovlig via Balkan
• Om Norge er et foretrukket land å søke beskyttelse i

I nedre mulighetsrom 2 000 – 3 000 vil det være økte grensekontroller, intern i Schengen. Det er i tillegg færre som tar seg ulovlig inn i Europa. Det nedre mulighetsrommet kan også inntreffe hvis Norge blir ansett som et mindre attraktivt land å søke beskyttelse i.

For planleggingstallet 5 000 vil det være høyt press på Schengen yttergrense slik det har vært i 2022, men samtidig forholdsvis god kontroll. Mulighet for å reise internt i Europa gir økt sekundær bevegelse av mulige asylsøkere. Det vil også kunne oppstå nye smuglerruter, men vi antar at disse ikke vil være av et stort omfang eller bestå over lang tid.

I øvre mulighetsrom 8 000 – 10 000 vil det være få begrensinger for mulige asylsøkere å reise gjennom Europa. Vi vil her også se en økning i antall migranter som reiser inn i Europa. Her vil det også være økt konfliktnivå, forverret sikkerhetssituasjon og mangel på fremtidstro i land som vi tradisjonelt har fått mange asylsøkere fra, og presset på yttergrensen til Europa vil øke. I tillegg vil Norge sett på som et foretrukket land å søke beskyttelse i.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Vi gjennomgår anslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Kripos og Utlendingsnemnda har deltatt i arbeidet.

Anslagene beskriver et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge de kommende to årene. Mulighetsrommet vil derfor omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov, må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12¬-24 måneder fram i tid.

Nye vurdering av prognosen vil komme i juni 2023.