For 2021 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 800 og 3 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 2 000. Planleggingstallet er satt ned med 500 fra forrige gjennomgang. De 50 relokaliserte som forventes å komme i løpet av 2021 er inkludert i prognosen.

For 2022 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 1 000 og 7 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 3 000.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 150 i 2021, og 200 i 2022.  

Overføringsflyktninger er ikke omfattet av anslagene.

Som følge av covid-19 og innføringen av strenge reiserestriksjoner i mars 2020 gikk antallet asylsøkere til Norge kraftig ned. Antallet søknader steg etter gjenåpningen i sommer, men har igjen sunket til et veldig lavt nivå etter stengingen av grensen i vinter. Totalt mottok Norge 1 386 søknader om asyl i 2020. De to første månedene i 2021 har Norge mottatt til sammen 85 søknader.  

For planleggingsprognosen har vi lagt til grunn at vi også i store deler av 2021 vil ha høy grad av grensekontroll og innreisebegrensinger. Vi antar dette vil gjelde både for Norges grenser, grenser innad i EU, yttergrensene til EU og grenser mellom tredjeland. Vi har derfor satt ned planleggingsprognosen for 2021. Vi antar imidlertid at restriksjonene og kontrollene vil avta mot slutten av 2021 og at antallet asylsøkere til Norge deretter vil øke. Antall asylsøkere til Norge i 2021 forventes derfor å bli noe høyere enn i 2020. 

For 2022 antar vi at det ikke vil være vesentlige reiserestriksjoner og kontroller som følge av smitteverntiltak mot covid-19. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til disse vurderingene.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Anslagene gjennomgås fire ganger årlig og baseres på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Kriminalpolitisentralen og Utlendingsnemnda har deltatt i arbeidet.

Anslagene omfatter et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge de kommende to årene. Mulighetsrommet vil derfor omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12­-24 måneder fram i tid.

Begrunnelse for anslagene

Avhengig av det internasjonale migrasjonsbildet vil det variere over tid hvilke faktorer vi antar at påvirker antallet asylsøkere til Norge mest. I dagens situasjon mener vi at den viktigste faktoren er knyttet til reiserestriksjonene og ulike smitteverntiltak som er satt i verk på grunn av covid-19-pandemien. Så lenge reiserestriksjonene og mulige grensekontroller blir opprettholdt, vil trolig antallet nye asylsøkere fortsette å være lavt. Vår vurdering er derfor at tidspunktet og omfanget vil ha stor betydning for når vi vil se en økning fra dagens svært lave antall og eventuelt størrelsen på økningen.

Selv om antallet asylsøkere til Europa gikk drastisk ned som følge av covid-19-tiltakene, er det ingen informasjon som tyder på at mulige asylsøkeres motivasjon for å emigrere er redusert. Vi legger til grunn at migrasjonspotensialet fortsatt er høyt, og at økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av covid-19-tiltakene i både avsender- og transittland kan øke migrasjonspotensialet ytterligere.

I hvor stor grad antallet søkere vil øke når restriksjonene blir opphevet, vil være avhengig av flere andre faktorer. Etter vår vurdering er disse faktorene de viktigste: 

• Overenskomsten mellom EU og Tyrkia og den østlige middelhavsrute
• Schengen-interne grensekontroller
• Den sentrale og vestlig middelhavsruten
• Nye reiseruter/smuglerruter
• Grensekontroller på Balkan
• Situasjonen i avsenderland

Covid-19

Det er stor usikkerhet i utviklingen og konsekvenser av covid-19. Hvordan pandemien utvikler seg og konsekvenser av den vil også ha stor påvirkning på utlendingsfeltet. For å si noe om mulighetsrommet vi står overfor og hvordan de ulike usikkerhetsfaktorene kan påvirke saksinngangen, har vi beskrevet to scenarioer.  

Scenario 1
Store deler av befolkingen i Norge og i utlandet vil være vaksinert innen høsten 2021, men frem til da vil vi ha bølger med mer og mindre smitte i ulike områder.

Det vil i være reiserestriksjoner og krav om karantene også i store deler av 2021. Disse vil bli lettet på utover året etter hvert som flere blir vaksinert, og vi vil få en normalisering internt i Europa i løpet av 2021. Det vil imidlertid være begrensninger for enkelte deler av verden i hele 2021. Disse begrensningene vil kunne vare utover i 2022, men vi vil ha en normalisering i løpet av 2022.

Planleggingsprognosene er basert på dette scenarioet.

Scenario 2
Selv om vi nå har vaksiner, vil det ta flere år før vi får en vaksine som gir god beskyttelse og som distribueres til store deler av verdens befolkning.

Den globale mobiliteten vil være begrenset i flere år fremover. Det vil være karantenebestemmelser og eventuelt krav om vaksinasjon knyttet til reise mellom enkelte deler av verden, noe som også vil medføre fortsatt økt kontroll ved grensepasseringer.

EU-Tyrkia-overenskomsten og den østlige middelhavsrute

Overenskomsten mellom EU og Tyrkia har vært svært viktig for å få kontroll på den østlige ruten. Helt eller delvis opphør av EU-Tyrkia-overenskomsten kan gi en betydelig økning i antallet asylsøkere til Norge. Vi har imidlertid ikke tatt høyde for en slik betydelig økning i mulighetsrommet for 2021 eller 2022. Inntil videre vil covid-19-tiltakene i Tyrkia og Europa begrense antallet migranter på den østlige middelhavsruten.

Interne Schengen-grenser

Vi ser det som lite sannsynlig at grensekontrollene på interne Schengen-grenser vil opphøre uten at dette følges opp med alternative tiltak (for eksempel grensenære kontroller). Vi legger til grunn at mobiliteten nordover i Europa også vil være begrenset fremover, selv etter at tiltakene mot covid-19 ikke lenger er til stede. Usikkerheten er større for 2022, noe som gjenspeiler seg i et høyere øvre anslag i mulighetsrommet for 2022.

Vi gjør oppmerksom på at fordi tallene er svært lave, vil selv små endringer i ankomstene raskt få konsekvenser for prognosen.

Nye vurdering av prognosen vil komme i juni 2021.