I gjennomgangen av asyltrendene i september 2016 ble det anslått at antall asylsøkere til Norge ville ligge på 3 300 asylsøkere i 2016. Antall asylsøkere som er omfattet av EUs relokaliseringsprogram ville komme i tillegg, anslagsvis 250 personer. Det samlede anslaget på 3 550 asylsøkere i 2016 ser ut til å treffe godt.

Usikkerhetsfaktorene er i all hovedsak de samme som da forrige prognose ble lagt fram i oktober 2016. Punktanslaget på 7 000 asylsøkere, innenfor et spenn fra 3 000 til 12 000 asylsøkere, til Norge i 2017 fastholdes. Det er lagt til grunn at det i tillegg ville komme 1 250 relokaliserte til Norge i 2017, hvorav 100 er forventet å være enslige mindreårige asylsøkere.

Prognosen for 2017 videreføres for 2018, altså 7 000 asylsøkere til Norge. Alle 1 500 relokaliserte skal være overført til Norge i 2016 og 2017. I 2018 kommer følgelig ingen relokaliserte i tillegg.

Det antas å komme om lag 650 enslige mindreårige asylsøkere i 2017 og i 2018. Andelen enslige mindreårige var på 17 prosent i 2015, mens den tidligere år har ligget mellom 9 og 10 prosent. Vi har sett en nedgang i andelen enslige mindreårige det siste halvåret. Andelen for 2017 og 2018 er antatt å være på rundt 9 prosent.

Prognosen er utarbeidet i desember 2016. Vurderingene er basert på utviklingen frem til begynnelsen av desember 2016 og den informasjonen som forelå på det tidspunktet.

Stor usikkerhet knyttet til utviklingen i 2017 og 2018

Usikkerheten peker i retning av at det kan komme flere søkere i 2017 og 2018 enn i 2016, og punktanslaget er derfor vurdert å ligge i det midtre sjiktet av mulighetsrommet.

De sikkerhetsmessige og sosioøkonomiske forholdene i avsenderlandene er fortsatt svært vanskelige. Migrasjonspotensialet er stort, og det er ingen informasjon som tyder på at potensielle asylsøkeres motivasjon for å emigrere er redusert. Vi legger derfor til grunn at antall migranter som ønsker seg til Europa er like stort som tidligere.

Forutsetninger for anslaget

Følgende forutsetninger er lagt til grunn for anslaget:

• Grensekontrollene internt i Schengen og på Vest-Balkan opprettholdes i stor grad som i dag, eventuelt med enkelte endringer eller opphold i kortere perioder.
• Grensekontrollene internt i Schengen og på Vest-Balkan har hatt stor effekt i 2016, noe som har medført historisk lavt antall asylsøkere til Norge. I anslaget på 7 000 asylsøkere til Norge i 2017 er det tatt høyde for usikkerhet knyttet til om grensekontrollene vil ha like stor effekt i 2017 som i 2016, for eventuelle endringer i oppmykende retning eller periodevise opphold. 
• Avtalen mellom EU og Tyrkia videreføres, og ankomster til Hellas holder seg på et lavt nivå.
• Ankomster via den sentrale middelhavsruten har mindre påvirkning på ankomsttallene til Norge, interne grensekontroller i Schengen vanskeliggjør reisen nordover.
• Ankomster via den sentrale middelhavsruten har mindre påvirkning på ankomsttallene til Norge, da en stor andel av migrantene er av nasjonaliteter som tradisjonelt ikke har søkt seg til Norge.
• Ingen endringer på den russiske siden av Storskog.

Usikkerhetsfaktorer

Usikkerheten knyttet til antall asylsøkere til Norge i 2017 og 2018 er betydelig, 
og usikkerhetsfaktorene er mange, blant annet:

• Det er stor usikkerhet omkring fremtiden til avtalen mellom EU og Tyrkia, og Tyrkia spiller en nøkkelrolle hvordan migrasjonen i det østre Middelhavet vil utvikle seg inn i 2017.
• Eventuell visumfrihet for Tyrkia kan få betydning for antall asylsøkere til Europa i 2017. Det samme gjelder eventuell visumfrihet for Georgia, Ukraina og Kosovo.
• Et eventuelt økt migrasjonspress mot Sør-Europa kan tvinge frem et ønske om økt antall relokaliserte.
• Hvis grensekontrollene i Europa vedvarer eller intensiveres, vil trolig også antallet asylsøkere i 2017 forbli lavt. Dagens grensekontroller i Schengen varer til 11. februar 2017. Hvorvidt grensekontrollene vil fortsette er usikkert. Med økt mobilitet innad i Europa øker også sannsynligheten for at flere vil komme til Norge, selv om antallet til Europa ikke skulle endre seg.
• Scenarioer der nye smuglerruter åpner seg for eksempel gjennom Russland og Ukraina til Polen, vil kunne medføre økte asylankomster til Norge. Økt bruk av flyruter og falske dokumenter kan også gi en økning, men det er lite trolig at omfanget her vil bli vesentlig.
• Med økt mobilitet innad i Europa vil den relative forskjellen mellom de ulike landenes regelverk trolig i større grad påvirke hvordan ankomstene fordeler seg mellom landene. Både Norge og andre land har strammet inn regelverk og praksis etter de høye ankomstene i 2015.
• EU arbeider også med mer langsiktige endringer og tiltak for å håndtere migrasjonsspørsmålet. Om og eventuelt hvordan disse vil påvirke ankomstbildet til Europa i 2017, er for tidlig å si.
• Flere europeiske land skal gjennomføre valg i 2017, herunder Nederland, Frankrike og Tyskland. Dette kan potensielt føre til et endret politisk landskap i Europa, og kan også få betydning for EUs håndtering av flyktningkrisen.
• Om og eventuelt hvordan internasjonale tiltak og samarbeidet mellom Russland og USA vil påvirke ankomstbildet til Europa i 2017, er også for tidlig å si.