For 2021 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 1 000 og 2 500 asylsøkere, med et planleggingstall på 1 500. Planleggingstallet er ikke endret fra forrige gjennomgang. Prognosen omfatter relokaliserte og evakuerte fra Afghanistan som har søkt asyl.

For 2022 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 1 000 og 5 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 3 000.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 130 i 2021, og 200 i 2022.

Overføringsflyktninger er ikke omfattet av anslagene.

Som følge av smitteverntiltakene som ble iverksatt i Norge og resten av verden våren 2020, ble antallet asylsøkere til Norge i 2020 vesentlig lavere enn tidligere år. Totalt tok Norge imot 1 386 søknader i 2020. Dette er en nedgang på 40 prosent sammenlignet med 2019. Ved utgangen av august 2021 hadde Norge tatt imot 804 søknader. Av disse var 51 relokaliserte.

Omfanget av grensekontroller og reisrestreksjoner har stor betydning for hvor mange asylsøkere vi vil motta. For planleggingsprognosen har vi lagt til grunn at det fortsatt vil være en del grensekontroll og innreisebegrensinger også resten av 2021, men at disse vil være mindre omfattende enn de har vært frem til september.  

For 2022 antar vi at det vil være få reiserestriksjoner, men at det vil være noe mer kontroller som følge av smitteverntiltak mot covid-19.  Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til dette. Det er i tillegg flere land og regioner hvor sikkerhetssituasjonen er eller står i fare for å bli forverret, blant annet i Afghanistan. Denne usikkerheten gjør at vi beholder prognosene på 3 000. Mulighetsrom er ikke endret, og er fra 1 000 til 5 000 søknader.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Vi gjennomgår anslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Kriminalpolitisentralen og Utlendingsnemnda har deltatt i arbeidet.

Anslagene beskriver et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge de kommende to årene. Mulighetsrommet vil derfor omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov, må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12­-24 måneder fram i tid.

Begrunnelse for anslagene

Avhengig av det internasjonale migrasjonsbildet vil det variere over tid hvilke faktorer som påvirker antallet asylsøkere til Norge mest. Reiserestriksjonene og grensekontroller som vi har hatt gjennom pandemien, har begrenset antallet søkere vesentlig. Når disse tiltakene nå delvis blir opphevet, forventer vi at andre faktorer vil spille større rolle for hvor mange asylsøkere vi vil motta.

Det er ingen informasjon som tyder på at mulige asylsøkeres motivasjon for å emigrere, er redusert. Vi legger til grunn at migrasjonspotensialet fortsatt er høyt, og at økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av covid-19-tiltakene i både avsender- og transittlandene kan øke migrasjonspotensialet ytterligere.

Etter vår vurdering vil antallet søkere være avhengig av flere faktorer. Etter vår vurdering er disse faktorene de viktigste: 

• overenskomsten mellom EU og Tyrkia
• situasjonen i Tyrkia
• Schengen interne grensekontroller som ikke er knyttet til covid-19
• den sentrale og vestlig middelhavsruten
• nye reiseruter / smuglerruter
• grensekontroller på Balkan
• situasjonen i avsenderlandene
• endringer i innvandringspolitikk i land nær oss

Covid-19

Det er stor usikkerhet i utviklingen og konsekvenser av covid-19. Hvordan pandemien utvikler seg og konsekvenser av den vil også ha stor påvirkning på utlendingsfeltet. For å si noe om mulighetsrommet vi står overfor og hvordan de ulike usikkerhetsfaktorene kan påvirke saksinngangen, har vi beskrevet tre scenarier.  

Scenario 1

• Norge vender tilbake til ny normal i løpet av 2021. Kontroll over smitte gjennom gradvis utrulling av vaksiner og fortsatt testing og smittesporing.
• Restriksjoner og karantenekrav heves gradvis og grensekontrollene går tilbake til pre-covid19 nivå i løpet av høsten 2021.
• Økonomiske tiltak iverksatt har effekt i de store økonomiene i verden, tilbake til 2019 nivå i løpet av 2022. Norsk økonomi vokser igjen i andre halvdel 2021.

Scenario 2

• Norge vender tilbake til ny normal i løpet av andre halvår 2021. Kontroll over smitte gjennom gradvis utrulling av vaksiner og fortsatt testing og smittesporing. Fortsatt ikke kontroll over smitte i store deler av verden i 2022.
• Restriksjoner og karantenekrav utover i 2022 for reise fra områder med mye smitte. Det vil være grensekontroller på et høyere nivå enn under covid-19 internt i Schengen, også utover i 2022.
• Økonomiske tiltak iverksatt har effekt i de store økonomiene i verden, tilbake til 2019 nivå i løpet av 2023.

Scenario 3

• Norges befolkning får vaksine i 2021, men nye mutasjoner og fortsatt utspredt smitte globalt i flere år fremover gjør at vaksinene får begrenset effekt.
• Smittevernstiltak i flere år fremover, deriblant reiserestriksjoner og grensekontroller.
• Verden synker ned i dyp global resesjon, tilbake til 2019-økonomisk nivå først i 2025. En mer ustabil verden og økt nød, flere på flukt og økt press på migrasjon kan føre til en kraftig økning i antallet asylsøkere hvis grensekontroller i Europa lettes. Men det kan også bety at migranter ikke har økonomisk mulighet til å reise til Europa. Strenge grensekontroller og reiserestriksjoner i flere år fremover bremser migrasjon.

EU-Tyrkia-overenskomsten og den østlige middelhavsruten

Overenskomsten mellom EU og Tyrkia har vært svært viktig for å få kontroll på den østlige ruten. Hvis EU-Tyrkia-overenskomsten opphører, kan det gi en betydelig økning i antallet asylsøkere til Norge. Vi regner det imidlertid som mindre sannsynlig at overenskomsten vil opphøre i perioden, og det er ikke tatt høyde for en slik betydelig økning i mulighetsrommet for 2021 eller 2022.

Interne Schengen-grenser

Vi ser det som lite sannsynlig at grensekontrollene på interne Schengen-grenser vil opphøre uten at dette følges opp med alternative tiltak (for eksempel grensenære kontroller). Vi legger til grunn at mobiliteten nordover i Europa også vil være begrenset fremover, selv etter at tiltakene mot covid-19 fjernes. Usikkerheten er større for 2022, noe som gjenspeiler seg i et høyere øvre anslag i mulighetsrommet for 2022.

En mulig forverret situasjon i Afghanistan

Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser Talibans maktovertakelse, sikkerhetssituasjonen og den humanitære krisen i landet vil få for migrasjonen fra Afghanistan i tiden fremover. Den vanskelige humanitære og politiske situasjonen i Afghanistan kan imidlertid føre til at mange afghanere vil søke tilflukt i utlandet. Dette vil få store konsekvenser for nabolandene, men det er mulig at en eventuell massemigrasjon fra Afghanistan også vil få betydning for antallet asylsøkere til EU og Norge. Afghanistan har vært et land det har kommet asylsøkere fra i mange år, og Norge har tidligere mottatt mange søkere herfra.

Ingen ønsker en massemigrasjon fra Afghanistan, og det er sterk politisk vilje både i Afghanistans nærområder og internasjonalt for å forhindre at det skjer. Strenge grensetiltak langs ruten til Europa vil sannsynligvis også begrense mobiliteten betydelig.

I prognosene har vi lagt til grunn at vi kan få en viss økning i antallet asylsøkere fra Afghanistan. I tillegg til en mulig økning i personer som klarer å komme seg til Europa kan det også bli en økning i søknader fra afghanske borgere som allerede oppholder seg legalt/illegalt i andre europeiske land (sekundærmigrasjon) og fra afghanere som allerede har oppholdstillatelse på annet grunnlag i Norge. I mulighetsrommet for 2021 og 2022 har vi tatt høyde for en moderat økning i antallet afghanske asylsøkere til Norge.

Vi gjør oppmerksom på at siden tallene er svært lave, vil selv små endringer i ankomstene raskt få konsekvenser for prognosen.

Nye vurdering av prognosen vil komme i januar 2022.