Søknader

I 2015 kom det i alt 2 991 asylsøkere fra Irak (186 søkere i 2014). Det var den tredje største nasjonaliteten i 2015 (mot ellevte plass i 2014). Av dem som søkte asyl var 1 859 menn og 433 kvinner (hovedpersoner) samt 699 medfølgende barn. Blant hovedpersonene var det 75 enslige mindreårige asylsøkere – 68 gutter og 7 jenter. I alt 403 søkere kom over Storskog.

Asylanførsler

Asylsøkere fra de kurdiskkontrollerte selvstyreområdene i Nord-Irak anfører i svært mange saker æresrelaterte problemer, eksempelvis klankonflikter, trusler om tvangsekteskap eller annen form for æresrelatert vold ofte på grunn av brudd på æreskodeks.

I de sentrale delene av Irak er det mer varierte asylanførsler. Mange anførsler knytter seg til den forverrede sikkerhetssituasjonen, særlig i områder som er kontrollert av ISIL eller områder hvor det er direkte kamphandlinger.  I en del saker anføres problemer med militser eller andre voldelige grupperinger. Søkere fra Sør-Irak anfører ofte problemer med militser.

Dublin-behandling

Direktoratet har sendt anmodninger vedrørende  341 personer om tilbaketakelse/overtakelse til annen Dublin-stat. Vi har i samme periode mottatt 58 anmodninger fra utlandet. Det er i perioden fattet vedtak om retur til annen Dublinstat i 139 saker.

Vedtak

Av de vedtak som ble fattet i 2015 (for 245 personer) ble utfallet:

• Innvilget beskyttelse (utl. § 28, 1. ledd litra a): 20 personer (8,16  %)
• Innvilget beskyttelse (utl. § 28 , 1. ledd litra b): 4 personer (1,63 %)
• Innvilget opphold på humanitært grunnlag (utl. § 38): 6 personer (2,45 %)
• Avslag (inkl. Dublin, første asylland, POK, trygt 3. land): 215 personer (87,76 %)
• 24 søknader ble trukket, 113 saker ble henlagt (herav fattet vedtak for en enslig mindreårig) og ingen hadde søkt asyl fra utlandet.

Beskyttelsesbehovet

Sikkerhetssituasjonen i Irak forverret seg etter juni 2014 da ISIL inntok Mosul by og andre områder i Sentral-Irak. Den forverrede og uavklarte situasjonen i disse områdene førte til at UNE og UDI i juni 2014 suspenderte utreiseplikten for irakere med tilhørighet i provinsene Anbar, Babel, Bagdad, Diyala, Kerbala, Kirkuk, Ninewa og Salah al-Din. Den suspenderte utreiseplikten ble opphevet i september i 2015.

UDIs vurdering av hvilke grupper som kan være utsatte samsvarer med UNHCRs retningslinjer. Det gjelder blant annet søkere med tilknytning til irakiske myndigheter, myndighetskritikere eller opponenter, journalister, kvinner/jenter utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse, sårbare barn, seksuelle minoriteter, religiøse minoriteter og palestinere.

UDI mener søkere fra de tre provinsene Ninewa, Salah al-Din og Anbar risikerer reaksjoner beskrevet i utl. § 28 1 b pga det generelle voldsnivået og menneskerettighetssituasjonen i disse provinsene. I provinsene Diyala, Kirkuk og Bagdad er sikkerhetssituasjonen også vanskelig og ustabil, men situasjonen er ikke slik at enhver søker fra disse provinsene står i reell fare for behandling beskrevet i utl. § 28 1 b. Det gjøres i disse provinsene individuelle vurderinger ut fra hvor i provinsene søkeren kommer fra.

I den kurdiskkontrollerte regionen KRI og i Sør-Irak er sikkerhetssituasjonen langt bedre og sikkerhetssituasjonen her kan ikke gi grunnlag for beskyttelse etter utl. § 28 1 b. I alle saker hvor det foreligger et beskyttelsesbehov etter utl. § 28 1 a eller b, vil UDI vurdere hvorvidt det finnes et tilgjengelig, trygt og rimelig internfluktsalternativ for søkeren i andre deler av Irak.

Spesielle særegenheter med asylsøkergruppa

Asylankomstene fra Irak har vært stabilt lave de siste årene. Det var imidlertid en kraftig økning i siste halvdel av 2015. De fleste kommer fra de sentrale og nordlige delene av landet. Av etnisk opprinnelse er søkergruppen omtrent likt delt mellom kurdere og arabere og det klare flertallet er sunnimuslimer.

Figur: Asylsøkere fra Irak per måned i 2015